Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Veien til himmerik
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
130 Veien til himmerike
hadde gått ifra Kleiven. Madlie tok strikketør-
klædet sitt av sig og tullet om Randi — så tok
hun av sig stakken og pakket Vesle-Ingebjørg godt
inn. «Det får ikke hjelpe — unga frys mest ihel,»
sa hun og tok Vesle-Ingebjørg på armen og Randi
ved hånden, og avsted bar det hjemover til Storstu.
Det var da en underlig rar taterkjerring med
stakk til knes, tenkte Pål, han stod og hugg ved
— — hun ligner så Madlie i gangen — — — jeg
mener det er hun Madlie jeg — — men er hun da
blitt forrykt! Han la fra sig sagen og ruslet inn på
kjøkkenet — — en skulde da aldri sett slikt spe-
takkel!
Inger tenkte visst det samme, da Madlie kom
inn. Med få ord var det fortalt. «Varm melk først
og så iseng med dem,» sa Inger — hun var rent
på gråten — — nei slike pene unger! Vesle-Inge-
bjørg hadde sovnet i armen på Madlie og nu våk-
net hun. Ingers lyse, gode smil møtte henne —
— — her var det deilig å være — det duftet av
mat og så pent som her var! Inger klappet henne
på kinnet: «Så, du er Vesle-Ingebjørg, du.»
«Er jeg i himmerike nu,» spurte Vesle-Ingebjørg
og så sig rundt. Inger begynte å gråte og Tollef
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
