Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B - blende ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
22
Bleien, der maa slaa for Blegene. ifolge a. f. blezen (nu e. blainj. Rod vel
bla, forgerm. blila ( : bliihen, Blafe, lat. llare).
blende; Laan af t. blenden; germ. Caufativ blanlt-i-an; maa vcere samme
Ord som det obs. blende, e. blencl (se blande). Aflydsforhold til blind. —
(Blende, Mineral; ligl. t.; maaste: blendende, narrende, vcerdilost Mineral?).
blid (ii). Germ. blitli- (: e. blitbe, holl. blijcle, gt. bliide). Forgerm.
bblait-, ikke fundet.
Blik, Laan af t. Blick (opr. Glands, som i Havblik); germ. bllK-K. Udvidelse
af Rodform blik, se under bleg.
Blik (Metal) („luktet e-Lyd": Gram. § U0); vel fra Nt. : Bleck, bvori
Fordobling vel er blot orthographist; ht. Blech; germ. blik-, se foreg. og
under bleg.
blind; almengerm.; se Aflvdsformerne blande, blende, Blund. Fergerm.
bblan<lb-; i Lithanist anfores blanclvti slaa Vjnene ned (altsaa ncermest — blunde :
lukke Vinene).
blinke; Aflydsforhold til blank (s. d.).
Blis (ndtales med „lnktet e": Gram. § 60). Nst. Blese, Bles; nt. Blesse,
Bles; ht. Blasse. Enkelt s er celdre. Aflyd til ht. blass, Blasenhengst, holl.
dlaar (hvid Plet), og maaste til Blus.
blive, Laan af ptt. bliiven, af be-liiven, — ht. b-leiben. Germ. lid- laib
lib- Forgerm. laibb- libb- ikke til at finde. sNu gjcengs Henforelse til
Fedt, /.,,l?«z,kV, er falsk; dertil maatte krceves I’, eller dog Stiften af t og b.
i Ht., altsaa ght. liiven geliben;
i «^«,</,n er, som yngre Annlogidanuelse,
uvedkommendes.
Blod (00). Almengerm. Germ. blucl-; -cl- maaste Snffix; Rod da fergerm
btilZ. — blsde, germ. blucl-i-an.
Blok, i D., Sv., Nst. maaste laant fra T.; anferes ikte i Gnst. og Isl.
Ght. Bloch (fortrcengt af nt. Form). Vist for Ve-lok (af lukke): Sperrings
middel. ? Er laant ind i Romanist, hvorfra vi have: bloquere, Blocade.
Blomme (Blomst), gd.
som i Nst. Germ. bluma(n)- (svagt Masc.;
ht. dog Fem.: Blume). Rod germ. bli» (cf. t. blithen, e. blow); fergerm. btili,;
lat. 1108 lloriB, (81. i 2Eg er Specialanvendelse). — Blomst, gd. et Bloomster,
med endnu et Suffix, hvoraf -er nu fungerer forn Pl.-Endelse. — Blomtaal
gjengiver Blnmenkohl. holl. bloemkool. — blomrodden; egtl. om 2Eg? rodden
ogsaa i Blommen? — I e. bloBBom, A. S. blustma, sees ikke afledende m lige
ved Roden.
Blomme (Frugt), laant fra Ptt. Pluume (nyht. Pflanme), med tydst P af
os opfattet som V. I Germanist Laan af romanistt vruna, Fem, Sing., opr.
Pl. af lat. Neutr. nrunum (opr. Slaaen?), hvis Rod falder sammen med den i
vruna (Gled) (se fryse).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>