andre. Derfor gav enhver som led overlast, sin harme luft 1 spott og fornærmelser mot kongen. Da damen hørte dette, opgav hun å få hevn, og ønsket nu bare å få tilfredsstilt sin vrede ved å spotte kongen for hans usle sinnelag. Hun steg da gråtende frem for ham og sa: «Herre, jeg kommer til dig for å få hevn for den krenkelse jeg har lidt; men istedenfor å få gjengjeldelse for dette, ber jeg dig si mig hvordan du bærer dig ad med å tåle alle de kren- kelser folk tilføier dig. Belært av dig vil jeg da tålmodig bære min, mens Gud skal vite jeg nu gjerne overdrog den til dig som vet å bære sånt så godt.» Kongen, som til denne tid hadde vært uvirksom og sløv, våknet som av en søvn, og gjorde begynnelsen med å hevne den krenkelse denne damen hadde lidt, på det eftertrykkeligste, og forfulgte fra denne dag av på det strengeste enhver som gjorde sig skyldig i den ringeste tort mot hans krone.