duft. Midt på denne gressvollen stod en vannkumme av hviteste marmor, vidunderlig prydet med billedhuggerarbeider. Op av dem hevet sig en søile og på den en figur som sendte, jeg vet ikke om det var en naturlig eller kunstig, vannstråle, så mektig at en mindre en godt kunde ha drevet en mølle; høit mot himmelen steg den og falt så tilbake i kummen med frydefull plasking. Det vannet som ikke fikk rum i kummen og fløt over kanten, rant 1 skjulte renner under gressvollen og rislet så videre frem I vakre og kunstfullt lagte graver rundt hele gressvollen, og fløt derifra næsten i alle retninger som bekker gjennem haven, forente sig til slutt og forlot dette skjønne rummet for å strømme krystall- klart gjennem en dal; men først hadde det, til ikke liten vinning for eieren, satt to møller i bevegelse. Synet av denne haven, de skjønne anlegg, plantene og spring- vannet, med bekkene som fløt fra det, behaget damene og de tre unge mennene så meget at de alle forsikret at var det mulig å skape paradiset på jorden, så visste de ikke hvordan en kunde gi det en skjønnere form enn denne haven; det forekom dem umulig å kunne føie til ennu en skjønnhetsåpenbaring. Full av glede vandret de omkring og lyttet til sangen fra fug- lene, som tonte sikkert på tyve slags måter, som om den ene kappedes med den annen; de flettet sig kranser av all slags løv- verk; og blev så vår et fornøielig fortrin som denne haven hadde, og som de før ikke hadde opdaget. De fant nemlig at det i haven levde sikkert hundre forskjellige dyrearter. Den ene gjorde den annen opmerksom på dem; og snart så de kaniner smutte frem, der sprang harer, her lå rådyr, og der gikk unge hjorter og gres- set. Ellers bemerket de ennu mange ufarlige dyr, som glade sprang omkring som de var tamme. 221