Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A - Abstecher ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Abstecher—abstrapazieren
Wein a.; 4. stikke ned: einen (vom Pferde)
im Turnier a.; 5. avstikke, efterstikke: ein
Lager a.; ein Muster a.; 6. stikke (i
kortspill); II vi 1. stikke av (mot), skille sig
ut (fra): diese Farbe sticht ab, sticht gegen
das Grüne ab, sticht von den anderen
Farben ab; 2. (sein) sjøu. stikke ut (fra land):
das Schiff stach vom Ufer ab.
Abstechen n.
Abstecher m, -s; - avstikker: einen A.
nach Berlin machen,
abstecken vt 1. løse, ta ned: das Haar a.;
2. utstikke, stikke ut: eine Bahnlinie,
Grenzen, ein Lager a.
Absteckleine /, -schnür f
utstiknings-snor. -pfähl, -pflock m
utstiknings-plugg. -stab m, -stange f
landmåler-stang.
abstehen st I vi (sein) 1. stå borte (fra),
stå på avstand: du stehst zu weit ab (von
den anderen); er hat abstehende
(utstående) Ohren; 2. avstå (fra): von seinem
Vorhaben a.; 3. dø (ved å stå, ligge):
abgestandener Fisch; 4. stå for lenge, bli
doven, bedervet: das Bier ist abgestanden;
abgestandenes (bedervet) Wasser; II vt
avstå (sedv. abtreten): einem etwas a.;
sich die Beine a. stå sig trett.
Absteher m, -s; - avhender, overdrager.
abstehlen st, vt frastjele: einem etwas a.
absteifen vt 1. stive (Wäsche); 2.
avstive (Mauern).
absteigen st, vi (sein) 1. stige av, stige
ned: vom Pferde, vom Wagen a.; seine
Verwandten in absteigender Linie; 2.
stige av hos, ta inn hos (einkehren): bei
Freunden, im Gasthofe a.
Absteigequartier n kvarter, losji hvor
en tar inn-, bordell.
abstellbar a avhjelpelig.
abstellen vt 1. stille bort, flytte bort: den
Tisch von der Wand a.; 2. mest tekn.
stanse, stenge: eine Maschine a.; abgestellt
(vom Fernsprecher) forbindelsen avstengt;
3. fig. avhjelpe, avskaffe (abschaffen):
Misstände a. Abstellen n.
Abstellung f avskaffelse, avhjelping-,
avstengning.
abstemmen vt tekn. meisle bort.
abstempeln vt avstemple.
Abstempelung f avstempling.
absterben st, vi (sein) dø, avdø, utdø;
visne hen, lammes, bli følelsesløs: an ihm
ist mir ein guter Freund abgestorben;
die Blumen, die Bäume sind abgestorben;
mir ist das eine Bein abgestorben; 2. fig.
avdø, være død for: er ist den eitlen Dingen
der Welt abgestorben. Absterben n
bortgang, død.
Ab’stergens n, -; -’genzien med.
av-føringsmiddel.
abstergieren med. avføre.
Abstersion /; -en med. avføring.
absteuern vt og vi sjøu. styre bort (fra).
Abstich m, -es; -e avstikk, avtrykk,
kopi-, avtapning-, kontrast.
absticken vt stikke av, kopiere (i
broderi).
abstieben st, vi (sein) fly av gårde som
støv.
abstiefeln vi (sein) F traske avsted.
Abstieg m, -(e)s; -e nedstigning (mots.
Aufstieg).
abstimmen 1. vt avstemme-, 2. vi stemme,
votere.
Abstimmung /; -en avstemning,
votering. Abstimmungszettel m stemmeseddel.
absti’nent avholdende (især fra
alkoholiske drikker).
Absti’nenz f avholdenhet-, faste.
Absti’nenzler m, -s; - avholdsmann.
abstinieren vr avholde sig (fra sterke
drikker); faste.
abstippen vt F suge op (fett, saus osv.
av tallerkenen) med brød.
abstolzieren vi (sein) spankulere av
gårde.
abstopfen vt mil. stoppe fyring,
ildgivning.
abstoppeln vt renske for stubber (ein
Feld), avstubbe.
Abstoss m, -es; -e* avspark (i spill,
fotball).
abstossen sf I vt 1. støte av, fra, bort:
das Boot vom Lande a.; die Ecken von
etwas a.; sich (dat) die Hörner a.; Waren,
Aktien a. (avhende); 2. frastøte, virke
frastøtende: seine Roheit stösst mich ab; ein
abstossendes Wesen; er ist abstossend
hässlich; 3. venne fra: ein Kalb a.; II vi
(sein): støte (fra): vom Lande a.
Abstossen n.
Abstossung f avstøtning, frastøtning.
abstottern vt fremstamme.
abstrafen vt avstraffe.
Abstrafung /; -en avstraffelse.
abstrahieren vt betrakte for sig; utskille;
almindeliggjøre; abstrahere.
Abstrahl m. -(e)s; -en refleksstråle,
gjenskinn.
abstrahlen 1. vt gjenspeile, gjenstråle,
reflektere; 2. vi (sein) gjenspeiles,
gjenstråle(s), stråle(s) tilbake.
Abstrahlung f; -en gjenskinn, refleks.
Abstrahlungswinkel m refleksjonsvinkel.
ab’strakt a abstrakt; se KH.
Abstraktion f; -en abstraksjon
(Begriffsbildung); se KH.
Ab’straktum n, -s; -ta. abstrakt(um)
(allgemeiner Begriff).
absträngen vt sele av (Pferde;
abspannen).
abstrapazieren vt og vr (sich a.) slite,
trette ut, strabasere sig.
11
48
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>