- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
51-52

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A - abträglich ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

abträglich—abwalzen

Tische) a.; 2. rydde bort, rive av, rive ned:
eine Brücke a.; einen Bau a.; eine
Festung a. (jevne med jorden)-, der Sturm hat
das Dach abgetragen; einen Hügel a.
{jevne); 3. besørge: einen Brief a.; 4.
avbetale: seine Schulden a.; 5. s/z’fe ut:
ein Kleid, einen Hut a.; sich a. s/ites ut,
bli loslitt; abgetragen utslitt, loslitt.
Abtragen n.

abträglich a skadelig (mots. zuträglich).
Abtragskosten pl
nedrivningsomkost-ninger.

Abtragung f bortbæring; nedriv ni ng;
utbetaling, likvidasjon; slit.

abtrampeln F 1. vt trampe av, trampe
fordervet; 2. vi (sein) trampe avsted.

abtrauern vi sørge fra sig, avlegge
sorgen.

abträufe(l)n, abtraufen vi dryppe ned.
abtreiben st vt drive bort, jage bort;
drive, drive for hårdt: Vieh a.; den Feind
a.; Würmer a.; eine Weide a. (avbeite);
ein Kind a. fremkalle abort; die Arbeiter a.
(drive for hårdt). 2. vi (sein) sjøu. drive
av. Abtreiben n.

Abtreibung f; -en bortdrivning,
fordrivelse; fosterfordrivelse; overanstrengelse,
hårddrivning; avdrift.
abtrennbar a adskillelig.
abtrennen vt adskille, skille fra, løse,
sprette av: eine Stadt vom Reiche a.;
einen Knopf a. Abtrennen n.
abtrennlich a — abtrennbar.
Abtrennung /; -en adskillelse,
fraskil-lelse; avspretting.
abtretbar a overdragelig, avståelig.
abtreten sf I vf 1. tre (trede), trampe
bort, stampe av: einem den Finger a.;
den Schnee von den Füssen a.; 2. slite ut
(ved trakking): die Schuhe a.; die Stufen
waren ganz abgetreten; 3. fig. avtre(de),
avstå, overdra: einem sein Recht, seine
Ansprüche a.; II vi (sein) 1. tre bort, tre
til side, tre av: mil. abtreten!: 2. fig. tre
av, fratre, gå av: von einem Amte a.;
3. ta inn = einkehren.

Abtreter m, -s; - 1. overdrager; 2.
dørmatte.

Abtretung f; -en overdragelse, avståelse;
fratredelse.

Abtrieb m, -(e)s; -e 1. nedhugging,
hugst, uthugst; 2. buskapens hjemferd
(hjemdrift fra seteren); 3. jur.
forkjøpsrett.

abtriefen st, vi (sein) dryppe ned.
Abtrift /; -en sjøu. avdrift.
abtrinken st, vt drikke av, ta
førsteslur-ken: die Blume vom Bier a.
abtrippeln vi (sein) trippe bort.
Abtritt m, -(e)s; -e 1. fratredelse; 2.
klosett, do.

abtrocknen 1. vt tørke av, tørre bort: die

Tränen a.; 2. vi (sein) tørres, tørre hen,
visne.

abtrollen vi (sein) labbe av gårde.
abtrommeln 1. vf tromme (einen
Marsch); 2. vi slutte å tromme.

abtröpfeln, abtropfen vi (sein) dryppe
ned.

abtrotzen vf fratrosse, tiltrosse sig:
einem etwas a.

abtrumpfen vf 1. trumfe, stikke med
trumf; 2. fig. gi et skarpt svar, tilrettevise.

abtrünnig a frafallen, troløs: seinem
Glauben, seiner Partei a. sein; seinen
Idealen a. sein (svikte); Julian der
Abtrünnige; ein Abtrünniger.
Abtrünnigkeit f frafall.
Abt(s)stab m abbedstav, krumstav
Abtswürde / abbedsverdighet; abbedi.
abtummeln vf tumle, ri trett: ein Pferd a.
abtun vf 1. ta av, legge fra sig: den
Mantel a.; 2. avlegge, legge av: eine
Gewohnheit, einen Gebrauch a.; 3. gjøre
ende pd, slakte, henrette: Missbräuche a.;
Vieh a.; einen Verbrecher a.; 4. gjøre
ferdig: ein Pensum a.; 5. avgjøre: ein
Geschäft, eine Frage, einen Streit a.; etwas
kurz a.; eine abgetane Sache; mit
wenigen Worten war die Sache abgetan
(erledigt),
abtuschen vf trekke op med tusj.
Abun’danz / overflod.
aburteilen I vf 1. fradømme, frakjenne:
einem etwas a.; 2. pådømme; 3. felle
forhåndsdom over (einen, etwas); II vi
dømme selvsikker (om) (über einen,
etwas); aburteilend avfeiende.

Aburteilung /; -en fradømmelse;
pådømmelse; selvgod dom.

abverdienen vf avtjene, avbetale (z. B.
eine Schuld) ved arbeide; optjene.
abverlangen vf avkreve: einem etwas a.
abvieren vf tekn. gjøre firkantet.
Abvierung f tekn. hugging, skjæring
til firkant.

abwachen vr sich a. trette sig ut ved å
våke, forvåke sig.

abwachsen st, vi (sein) holde op å vokse;
von etwas a. vokse fra noe.

abwägen vf 1. st avveie, overveie:
seine Worte a.; 2. st utjevne, nivellere;
3. sv avbalansere, gjøre likevektig: die
Staatsgewalten a.
Abwäger m, -s; - veier; nivellør.
Abwägung /; -en utjevning, nivellering;
avveining, overveielse: bei genauer A.
der Umstände,
abwalken vf tekn. avstampe (Tuch),
abwallen vi (sein) bølge ned, henge i
lokker.

abwällen vf gi et lett opkok; forvelle.
abwalzen 1. vf avvalse, rulle: den Rasen
a.; 2. vi (sein) valse avsted.

11

52

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:47:31 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0036.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free