- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
489-490

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D - dreissig ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

dreissig—dringentlich

2. passgang, -schlitz m ark. triglyff
(dorisk friseornament). dreischlotig a
sjøu. som har tre skorstener. -schürig a
agr. som slåes tre ganger om året. -seitig
a tresidet. -silbig a trestavelses. -sitzig a
tresetet, -spaltig a bot. trespaltet.
-spän-nig a trespent (om vogn). Dreispiel n mus.
trio. dreisprachig a forfattet på tre sprog,
trilingval. Dreisprung m tresprang.
dreissig tall tretti, tredve, 30.
Dreissig f; -en tretti(er), trettitall (tallet
30): in die D. kommen nærme sig de
tretti (i dr); in den Dreissigen sein (over
tretti dr).

dreissiger a (ubøid): in den dreissiger
Jahren (trettiårene) des vorigen
Jahrhunderts.

Dreissiger m, -s; -, -in f; -nen
trettiår ing; in den Dreissigern (= Dreissigen)
sein.

dreissigfach, -fältig a tredvefoldig.
-jährig a tredveårig, trettiårs; der
Dreis-sigjährige Krieg,
dreissigste tall trettiende.
Dreissigstel n, -s; - trettiendedel.
dreist a dristig, djerv; frekk.
Dreistab m grind, gjerde (i kricket).
Dreistigkeit /; -en dristighet; frekkhet.
dreistimmig a mus. trestemmig. -stöckig
a tre etasjers, -stündig a tre timers,
-stündlich a som hender hver tredje time. -tägig
a 1. tre dagers; tre dager gammel; 2. som
gjentar sig hver tredje dag. -tausend tall
(a) tre tusen, -teilig a tredelt, i tre deler;
bot. — dreispaltig. Dreiteiligkeit f (mest
rei.) tredelthet, tredeling, -vierteltakt m.
mus. tre fjerdedels takt. dreiweibig a bot.
tregriflet. -wink(e)Iig a triangulær.
Dreizack m, -(e)s; -e 1. (gid.) trefork; 2.
åle-lyster; 3. bot. trehake (triglochin). -zahl f
tretall. dreizählig a som står tre og tre; bot.
trekoblet.
dreizehn tall tretten, 13.
Dreizehn f; -en trettentall (tallet 13);
die böse D.
Dreizehner m trettentall.
dreizehnjährig a trettenårig.
dreizehnte tall trettende.
Dreizehntel n trettendedel.
dreizehntens adv for det trettende.
dreizeilig a trelinjet. -ziff(e)rig a
tresifret. -zöllig a tre tommers, tretoms-.

Dreicylindermaschine f
tre-cylinder-maskin.

Dreil m, -(e)s; -e = Drillich (dreiel).
Drempel m, -s; - tekn. drømpel, sville,
terskel (i kanonport, i sluse).
Dreschboden m, -diele f treskegulv, låve.
Dresche f; -n F 1. agr. tresking;
treske-maskin, -verk; 2. fig. juling.

dreschen (drischt — drosch —
gedroschen) vt og vi 1. treske; fig. leeres

Stroh d. anstrenge sig forgjeves; 2. terske,
pryle: auf einen los d.; 3. terske, arbeide
sig gjennem: Akten d. Dreschen n.

Drescher m, -s; - tresker.

Drescherlohn m treskelønn.

Dreschflegel m sloge, tust (treskepleil).
-maschine f treskemaskin. -tenne / =
Dreschboden.

dressieren vt dressere.

Dressierer m, -s; - dressør.

Dressierung /, Dressur /; -en dressur.

dribbeln vi og vt drible (i fotball).

drieschen vt agr. brakkpløie, legge
brakk.

drieseln vt og vi snurre, hvirvle rundt.

I Drift m, -(e)s; -e tekn. 1. dårlig torv;

2. kypenett (ved farvning).

II Drift f; -en 1. drivisstrøm; 2. sjøu.
drift, avdrift; vrakgods.

Driftströmung f driftstrøm.

Drilch m = Drillich.

I Drill m = Drillich.

II Drill m, -(e)s; -e mil. innøvelse,
inn-eksersis.

Drillbogen m drillbue (på drillbor).
-bohrer m drillbor, drill.

drillen I vt 1. også vr sich d. svinge,
dreie (sig) fort rundt; 2. tekn. tvinne:
Fäden d.; 3. agr. radså; 4. mil.
innekser-sere; 5. plage, drille; 6. sjøu. ein Schiff d.
(hale, taue); II vi sjøu. mit dem Ruder
d. (styre).

Driller m, -s; - = Drillbohrer.

Drillich m, -(e)s; -e drei(e)l (slags tøi).

I Drilling m -s; -e trilling; treløpet
gevær.

II Drilling m, -s; -e tekn. stokkedrev.

Drillingsgeburt f trillingfødsel.

Drillmaschine f drillmaskin, drillharv.

-pflüg m drillplog.

drin adv F, se darin.

Dr.-Ing. fork. — Doktor-ingenieur.

dringen (dringt — drang — gedrungen)
vi (mest m. prep) trenge 1. (sein): durch
die Menge d.; fig. es drang mir durchs
Herz (skar mig i); aus einem Hinterhalt d.
(bryte frem); bis in das Innere d.; in ein
Geheimnis d.; zum Herzen d.; 2. (haben):
auf etwas d. trenge på, insistere på,
kreve inntrengende: auf Antwort, auf
Massnahmen d.; mit Bitten in einen d.;
sie drangen in ihn, dass er nachgebe;

3. dringend (prp) påtrengende, tvingende,
overhengende: eine dringende Gefahr;
dringende Gründe, Geschäfte,
Notwendigkeit; d. (innstendig) bitten; ich habe
es d. nötig; 4. gedrungen (pp): ich fühle
mich gedrungen (nødsaget, forpliktet)
zu klagen; eine gedrungene
(sammen-trengt, tettbygd) Gestalt; ein gedrungener
(sammentrengt, konsis) Stil. Dringen n.

dringentlich adv inntrengende.

490 358

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0255.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free