Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E - erjagen ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
erjagen—
erjagen vf 1. jage op: Wild e.; 2.
innhente, fange; fig. vinne, nå-, das Glück
zu e. suchen,
erkalten vi (sein) kjølne (også fig.).
erkälten 1. vt forkjøle, gjøre forkjølt;
2. vr sich e. bli jorkjølt, forkjøle sig.
Erkaltung f; -en avkjøling; fig. kulde.
Erkältung f; -en forkjølelse.
erkämpfen vt tilkjempe sig.
erkaufen vt 1. tilkjøpe sig, kjøpe: etwas
mit (el. durch) etwas e.; 2. kjøpe,
bestikke.
erkäuflich a = käuflich.
Erkaufung /; -en 1. innkjøp; 2.
bestikkelse.
erkecken vr sich e. driste sig til (inf).
erkennbar a 1. igjenkjennelig; 2.
er-kjennbar, merkbar, forståelig.
Erkennbarkeit f 1. igjenkjennelighet;
2. erkjennelighet, merkbarhet.
erkennen I vf 1. kjenne, kjenne igjen:
einen an der Stimme e.; den Freund
erkennt man in der Not; sich zu e. geben;
2. erkjenne; innse, forstå: es Iässt sich
leicht e., dass ...; zu e. geben la forstå;
sein Unrecht e.; 3. jur. dømme: über (el.
in) etwas e.; auf Todesstrafe e.; 4. hand.
kreditere: einen für eine Summe e.; II vr
sich e. (er)kjenne sig: erkenne dich selbst!;
sich für schuldig e. Erkennen n =
Erkennung.
erkenntlich a 1. lett d gjenkjenne,
lettkjent; 2. erkjentlig, takknemlig.
Erkenntlichkeit f erkjentlighet.
Erkenntnis 1. f; -se erkjennelse;
op-fatning; innsikt, kunnskap; zur E.
gelangen, kommen (z. ß. seines Irrtums);
bibl. der Baum der E.; 2. n, -ses; -se
kjennelse, dom (eines Gerichts).
Erkenntnisgrund m erkjennelsesgrunn,
kriterium, -kraft f intellektuell kraft,
intelligens. -kreis m kunnskapskrets. -lehre
f erkjennelseslære. -theorie f
erkjennelses-teori. -vermögen n = -kraft.
Erkennung f 1. igjenkjennelse osv.;
2. bibl. kjødelig omgang (die E. eines
Weibes).
Erkennungsmarke f mil.
gjenkjennel-sesmerke. -vermögen n =
Erkenntniskraft. -wort n løsen, parole, -zeichen n
kjennetegn; kjennemerke, karakteristisk
trekk; med. diagnostisk symptom.
Erker m, -s; - utbygning med vindu;
karnapp; altan.
Erkerfenster n karnappvindu. -stube
f, -zimmer n karnappværelse.
erkiesen (pret erkor) gid., poet. =
erküren,
erklärbar a forklarlig.
Erklärbarkeit f forklarlighet.
erklären vf og vr (sich e.) 1. forklare
(sig): Begriffe, Worte e.; einem etwas e.;
607 603
erlaucht
das ist leicht zu e.; sich deutlich e.;
2. erklære (sig): den Krieg e.; einen für
einen Betrüger e.; er wurde für schuldig
erklärt; sich für, gegen einen e.
Erklärer m, -s; -, -in /; -nen forklarer,
tolker, kommentator.
erklärlich a = erklärbar.
Erklärung /; -en 1. forklaring; 2.
erklæring.
Erklärungskunst f tolkningskunst,
ekse-getikk. -schrift f kommentar, -versuch m
forsøk pd forklaring.
erklecklich a klekkelig.
erklettern, erklimmen st, vt klatre op i,
pd (den Baum), bestige (den Berg),
erklingen st, vi (sein) klinge, gjenlyde.
erklirren vi (sein) (begynne å) klirre.
erkranken vi (sein) bli syk.
Erkrankung f; -en sykdomsanfall.
erkühnen vr sich e. våge, driste sig til
(svakere enn sich erdreisten): sich einer
Sache (gen) e.; sich e., etwas zu tun.
Erkühnung f dristighet.
erkunden vf få rede på; utspeide.
erkundigen vr sich e. forespørre, spørre
efter, forhøre sig: sich nach etwas bei
einem (im Büro) e.
Erkundigung f; -en 1. forespørsel;
2. oplysning: E. einziehen über etwas
(einen).
Erkundigungsbüro n oplysningsbyrå.
Erkundung /; -en utforskning (mest
mil.)
erkünsteln vf (frem)kunstle; hykle.
Erl. fork. = Erlaucht,
erlaben vf og vr (sich e.) = laben,
erlahmen vi (sein) lammes, slappes.
Erlahmung /; -en lammelse,
slappelse.
erlangbar a mulig å nå; opnåelig.
Erlangbarkeit f opnåelighet.
erlangen vf 1. nå; 2. opnå, vinne.
Erlangung / nåing; opnåelse.
Erlass m -es; -e (-e*) 1. fritagelse;
eftergivelse; hand. avslag, rabatt; 2.
offentlig kunngjørelse, forordning.
erlassen st, vt 1. utsende, utferdige:
einen Befehl e.; 2. frita for; eftergi; tilgi:
einem etwas e.
erlässlich a eftergivelig; tilgivelig.
Erlassung f; -en 1. eftergivelse;
tilgivelse; 2. utferdigelse, utstedelse.
Erlassungsjahr n = Ablassjahr, -sünde
(Erlassünde) f tilgivelig synd.
erlauben vf tillate; sich (dat.) etwas e.
tillate sig noe.
Erlaubnis /; -se tillatelse.
Erlaubniskarte /, -schein m skriftlig
tillatelse; passérseddel; (sport) licens.
erlaucht a ophøid, høivelbdren,
høi-adelig. Erlaucht f (om fyrstelige personer):
Seine Erlaucht der Reichsgraf.
358
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>