Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - K - Klameieisen ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Klameieisen—klarlegen
Klameieisen n sjøu. klamei, drivjern.
klameien vt sjøu. klameie, drive, dikte.
klamm a 1. trang; beklemt-, 2. knapp-,
pengeknapp; 3. klam, fuktig; kram;
4. valen, stivfrossen; 5. berg. gedigen, ren.
Klamme f; -n bergkløft, juv, canon.
klammen 1. klemme, knuge sammen:
die Hände k.; 2. vi bli stivfrossen.
Klammer f;- ni. tekn. krampe, klamme;
2. klemme, klype; 3. klammer, parentes.
Klammerband n ark. muranker. -eisen
n krampe, -fuss m zool. gripefot. -haken
m tømmerhake.
klammern 1. vt hake fast, feste, nitte;
2. vr sich an etwas k. klamre, klynge sig
til noe.
Klampe f; -n 1. = Klammer 1; 2.
sjøu. klamp.
Klang m, -(e)s; -e* klang, tone, lyd:
mit Sang und K.; liebliche Klänge (toner);
sein Name hat guten K-
Klangboden m klangbunn, -farbe f
klangfarve. -figur f fys. klangfigur.
-fülle f klangfullhet. klanggebend a
(prp) klingende, sonor, fulltonende.
Klang-lehre f klanglære, akustikk, klanglos a
klangløs; stum; fig. uten ceremonier,
stille. Klaglosigkeit f klangløshet; afoni;
toneløshet. -messer m fys. lydmdler,
jonometer. klangnachahmend a
lyd-hermende, onomatopoietisk.
Klangnachahmung f lydhermning (onomatopoie).
klangreich a klangrik, fulltonende.
Klang-stufe / mus. intervall, klangvoll a =
-reich. Klangwelle f fys. lydbølge,
-wir-kung f klangvirkning.
Kiappbank f slagbenk. -bettstelle f
feltseng, -brücke f vindebro.
Klappe /; -n 1. (flue)smekke; 2. klaff
(overhodet), bordklaff; 3. (på klær)
bukse-klaff, lommeklaff, opslag; 4. ventil;
spjeld; 5. luke, trekkluke, (fall)dør, lem;
6. lokk, deksel (pd kanne o. /.); 7. anat.
klapp el. klaff (valvula); 8. fig. F die K.
zumachen lukke butikken, slutte med noe;
F halten Sie die K. (kjeft)\; 9. F seng,
keie: sich in die K- legen.
klappen I vi 1. klappe, smelle, klaske,
slå, klapre; die Hufe der Pferde klappten;
mit dem Deckel des Bierkruges k.;
2. F klaffe, stemme, gå i lås, flaske sig:
die Sache klappt; alles klappt famos;
II vi (sein) og vr (sich) in die Höhe k.
springe op (som en klaff); III vt feile,
slå (op): den Rockkragen in die Höhe k.;
F ein Kind k. (klapsen) Klappen n.
Klappenfehler m pat. klappfeil (i
hjertet), -horn n klapphorn. -instrument
n klaffinstrument. -robbe / =
Klappmütze 2. -schrank m (telefon)
veksel-bord. -system n (telefon) klaffsystem.
-ventil n tekn. klaffventil.
Klapper /; -n smelle, rangle.
Klapperbein n (m) benrad, skjelett;
Freund K. døden, klapperdünn, -dürr a
skinnmager.
Klapperei /; -en = Geklapper.
klapp(e)rig a 1. skranglende, klaprende;
2. skranglet; skrøpelig, skral.
Klapperkasten m hakkebrett (om piano).
-mann 1. klaprer, mann med rangle;
2. — -bein; 3. = -maul n vrøvlebøtte.
klappern I vi 1. klapre, klirre, rasle;
kneppe (om stork); mit den Zähnen k.;
mit dem Gelde k.; 2. prate, pludre; 3. sid
pd stortrommen, reklamere (for); 4. (sein)
komme klaprende, skranglende; II vt
einen aus dem Schlafe k. klapre, skramle
en våken. Klappern n.
Klapperschlange f klapperslange.
-schuld f F klattegjeld. -storch m
kneppende (alm.) stork; der K. hat das
Kindchen gebracht.
Klappfenster n trekkrute. -horn n
klapphorn, horn med klaffer, kornett.
-hut m klapphatt (chapeau claque).
klappig a forsynt med klaffer, ventiler.
Klappmesser n fallekniv, -mütze /
zool. klappmyss, -sitz m klappsete, -stol
(i teater), -stuhl m feltstol, -tisch
klaffebord.
Klaps m, -es; -e (-e*) klaps, smekk.
klapsen vi og vt klapse, smekke (til en).
klar I a og adv 1. klar, ren, lys,
gjen-nemsiktig, tydelig: das ist k. wie der Tag
(F wie Klossbrühe); klares Wasser,
Wetter; ein klarer Kopf; klare
Vorstellungen; k. sehen, denken; es ist k.,
dass . . .; über etwas k. werden; sich
(dat) k. werden fd klart for sig; fig.
einem klaren Wein einschenken gi’ en
ren beskjed; 2. klar, ferdig, rede: agr. den
Boden k. machen; k. zur Abfahrt, zum
Wenden, zum Gefecht; II sb 1. das Klare
hviten (i egg); 2. das klare det klare,
klarhet; fig. etwas ins klare bringen; mit
etwas ins klare (rene) kommen; über
etwas im klaren (rene) sein.
Klaranlage, -anstalt f raffinaderi
(sukker).
klaräugig a klarøid. -blickend a (prp)
klarsynt.
Kläre f klarhet.
klaren vt sjøu. gjøre klar: ein Takel k.
klären 1. vt klare, rense; Fenster k.
(pusse); 2. vr sich k. (av)klares; klarne:
das Bier klärt sich; der Himmel klärt sich.
Klarheit / 1. klarhet: K. in eine Sache
bringen; 2. glans, lys.
klarieren vt sjøu. klarere: ein Schiff k.
Klarierung /; -en klarering.
Klarinette /; -n mus. klarinett.
klarlegen vt klarlegge, utrede.
Klarlegung /; -en klarleggelse, utredning.
1114 1002
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>