Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L - Lautheit ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Lautheit—leben
-film m lydfilm, fonofilm. -gebung /
(fönet.) lydform. lautgerecht a lydrett.
Lautgesetz n (sprogvid.) lydlov.
lautgesetzlich a lydlovlig, lydrett, -getreu a
lydtro, lydrett.
Lautheit / 1. høilytthet, høirøstethet;
2. hørlighet, tydelighet.
lautieren vt og vi stave fonetisk (efter
lydmetoderi). Lautierung f,
Lautiermethode f lydmetode, fonetisk staving.
Lautlehre f lydlære, fonetikk.
lautlich a lydlig, fonetisk.
lautlos a lydløs. Lautlosigkeit f
lydløs-het. lautmalend, -nachbildend a (prp)
(sprogvid.) lydmalende, -hermende,
onomatopoetisk. Lautnachbildung f
(sprogvid.) lydefterligning, -herming,
onomato-poiétisk (ord)dannelse. -physiologie f
(sprogvid.) lydfysiologi: lautphysiologisch
a lydfysiologisk. Lautschrift f lydskrift,
fonetisk skrift, -sein n høilytthet. -signal
n lydsignal, -spräche f lydsprog.
-Sprecher m (radio) høittaler. -stärke /
lydstyrke (ogsd radio), -stärkeregier m
(radio) forsterkningsregulator,
lydforster-ker. -sym’bolik f (sprogvid.) lydsymbolikk.
-system n (sprogvid.) lydsystem, fonetisk
system, lauttreu a = -getreu.
Lautübergang m (sprogvid.) lydovergang.
-unterschied m fonetisk forskjell el. ulikhet.
-Veränderung / (sprogvid.) lydforandring.
-Verschiebung / (sprogvid.)
lydforskyv-ning. -wandel m (sprogvid.) lydendring,
lydovergang. -Wechsel m (sprogvid.)
lyd-yeksel. -Wirkung f lydvirkning, -effekt.
-zeichen n lydtegn, fonetisk tegn.
lauwarm a lunken.
Lava (v — w) f; -ven lava. Lavaglas n
vulkansk glass, -ström m lavastrøm.
Lavendel (v = w) m, -s; - bot. lavendel.
Lavendelgeist m lavendelsprit. -öl n
lavendelolje. -wasser n lavendelvann.
lavieren (v = w) vi 1. sjøu. lavere,
krysse (med korte slag); 2. fig. være
forsiktig, prøve sig frem.
Lawine f; -n lavine, sneskred.
Lawinenfall, -stürz m ras, sneskred.
lax a slapp, løs: laxe Sitten.
Laxheit f slapphet, løshet (der
Sitten).
laxieren I vi laksere, ta avførende
middel; I1 vt 1. virke avførende; 2. gi
avførings-middel: einen 1.
Laxiermittel n avføringsmiddel.
Laza’rett n, -(e)s, -e mil. lasarett,
militærhospital, -sykehus; fliegendes L.
feltlasarett.
Lazarettfieber n lasarett feber, -gehilfe
m sanitetsunderofficer, lasarettassistent.
-krankenwagen m ambulanse, -schiff n
= Hospitalschiff, -wesen n militær
hospitalstjeneste.
Lazza’rone m, -(n) el. -s; -n (-oni)
lassaron.
1. c. fork. = loco citato.
Ldr. fork. = Leder.
Ldrb. fork. = Lederband.
Ldrr. fork. = Lederrücken.
Lebehoch n leve, hurra: ein L. auf
einen ausbringen, lebelang adv hele livet
igjennem; mein 1. så lenge jeg lever, hele
mitt liv (bedre: mein Leben lang).
Lebemann m levemann
Leben n, -s; - 1. liv (mots. Tod):
einem (sich) das L. nehmen; einem das L.
schenken (spare); sein L. versichern;
2. m. prep: am L. sein; keiner blieb am
L.; es ging mir ans L. det gjaldt mitt liv;
einen am L. (med døden) strafen; ein
Kampf auf L. und Tod; bei Leib und L.
under dødsstraff; ich darf es für mein L.
nicht sagen; für mein L. gern inderlig
gjerne; im gemeinen L.; mit Leib und L.;
mit dem L. davonkommen; einem nach
dem L. trachten; ums L. kommen
omkomme; 3. liv, levevis, levnet, livskår,
levnetsbeskrivelse: sie führen ein
einfaches L.; das L. auf dem Lande; das L.
der Arbeiter; das L. Goethes; einem das
L. sauer machen; 4. liv, livskraft, rørelse,
fart: es ist kein L. in ihm; neues L. in
ein Unternehmen bringen; 5. liv, leven,
bråk: viel L. machen; das war ein L.!;
6. liv, virkelighet: nach dem L. zeichnen,
malen; etwas ins L. rufen; aus dem L.
gegriffen; 7. liv, levende vesen: die L.,
die im Meere wimmeln; manch junges
L. sank dahin; 8. liv, å leve, eksistens:
das L. hier ist billig; sein L. verdienen;
9. anat. liv, livsorgan: bis ins L. schneiden
leben I vi 1. leve, være i live, eksistere:
er wird nicht mehr lange 1.; er hat zu 1.
har nok å leve av; er hat nichts zu 1.;
von seinem Gehalt 1.; von (på)
Gemüsen 1.; zu 1. wissen; 2. fig. flott, gut,
lustig, kümmerlich usw. 1.; mit ihm ist
gut 1. (auskommen); vom Spiele 1.;
zurückgezogen 1.; wie im Himmel 1.;
3. leve, opholde sig, bo: er lebt in Berlin;
im Auslande 1.; wie lange leben Sie schon
in Paris?; 4. leve, bestå: seine Dichtungen
werden ewig 1.; sein Gedächtnis lebt
noch im Volke; 5. einen hoch 1. lassen
utbringe et leve for en, drikke ens skål;
leben Sie wohl!; die Damen sollen
leben!; 6. leve for: für etwas 1. el. einer
Sache (dat) 1.; seinen Kindern, Studien
1.; wir leben der (gen) Hoffnung, dass ...;
7. leve, vise liv: die Statue lebt; es lebt
alles an ihm; so wahr ich lebe; es ist
mein Bruder wie er leibt und lebt (som
han står og går); 11 vi er lebt ein ruhiges
1.; III vr sich 1.: sich satt 1.; upers hier
lebt es sich guter det godt å leve; IV prp
1157
1222
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>