- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
1607-1608

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R - Richtungsabteilung ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Richtungsabteilung—Riemen

schiefe R.; geistige, politische, radikale
R.; die neue R. in der Literatur; in
derselben R. weitergehen; in gerader R.;
in entgegengesetzter (gleicher,
nördlicher) R.; nach beiden Richtungen;
nach allen Richtungen; eine falsche
R. annehmen ta en feil retning; eine
verkehrte R. einschlagen slå inn på
en gal vei (også fig.); in der R. auf
(akk), nach; in der R. auf etwas
gehen tendere mot noe; die R. verlieren
miste veien, gå vill, (sjøu.) komme ut av
kurs; mil. R. links! retning venstre!

Richtungsabteilung f mil.
retnings-avdeling, -kompani, -ebene f mil.
sikte-plan. -fahne f landmålerstang med flagg.
-linie f retningslinje (også mil.);
sikte-linje (ved landmåling), richtungslos a
(også fig.) uten bestemt retning; tendensiøs.
-punkt m mil. retningspunkt. -rotte
f mil. retningsrote. -schild n
retnings-skilt (på sporvogn), -stange f
landmålerstang. -Veränderung /, -Wechsel m
retnings-, direksjonsforandring(også mil.).
-winkel m mil. (artill.) elevasjonsvinkel.

Richtvisier n mil. visir (på skytevåben).
-wa(a)ge / vaterpass (Setzwage), -weg m

1. vei til retterstedet; 2. snarvei, gjenvei.
-winkel m = Richtungswinkel, -zahl
f mat. koeffisient.

Ricke /; -n hunrådyr, rågeit.

Ricker m, -s; - sjøu. gaffelklo.

riechbar a som kan luktes, opfattes
med lukten; velluktende, duftende.
Riechbarkeit f mulighet å opfatte med lukten;
vellukt.

Riechbüchse, -dose f luktedåse.

riechen (riecht — roch — gerochen) I
vi 1. lukte, utbre lukt; (også) lukte, stinke:
gut, schlecht, schön, stark r.; der Käse
riecht; das Fleisch riecht (er bedervet);
er riecht aus dem Halse (Munde) han
har vond ånde; nach etwas r. lukte av
noe; 2. (sydt.) ryke: der Ofen riecht;
II vt og vi 1. lukte, kjenne lukt, være:
fein r. ha fin lukt; den Braten, die Lunte
r.; riechen Sie etwas? kjenner De noen
lukt?; fig. F das kann man ja nicht r.
(lukte, vite); 2. tåle lukten av, tåle, fordra:
F einen, etwas nicht r. können; 3. an
etwas r. lukte på noe; an einer Rose r.;
man riecht es ihm an, dass er getrunken
hat; fig. man riecht es ihm an man
merker det på ham; III prp riechend a
luktende; velluktende, duftende, aromatisk.

Riechen n, -s lukting, væring; luktesans,
teft; lukt; stank.

Riecher m, -s; - 1. lukter, værer; F
snushane, sporhund, fin nese (feiner R.);

2. F nese, lukt: er hat einen guten R.

Riechessig m aromatisk eddik, krydder-

eddik. riechfähig a utrustet med luktesans.

Riechfläschchen n lukteflaske. -holz n
velluktende tre (ved), -kissen n luktepose
(-pute), -kolben m F (vulg.)
brennevins-nese. -nerv m luktenerve. -organ n
lukteorgan. -salz n luktesalt. -stoff m luktende
stoff, parfyme, -topf m potpourrikrukke.
-wasser n luktevann, parfyme, -werk n
(kollektivt) parfymer. -Werkzeug n =
-organ.

Ried n, -(e)s; -e (-er) 1. bot. siv, rør,
starrgress (carex) (Schilf, Rohr); 2.
sivlende, myr; 3. rørstokk; mus. rørfløite;
4. vevskje (vevskei).

Riedantilope /, -bock m rørantilope,
-bukk. -blått n vevskje. -gras n
starrgress. -kamm m = -blått, -meise f
— Sumpfmeise.

Riefe /; -n fure, renne, rifle; ark. rifle,
kannelering; agr. plogfure (-får).

riefe(l)n vt, se reifeln.

Rief(e)lung f, se Reifelung.

Riefensaat f agr. radsåing. -ziehen n
agr. furetrekning.

riefig a furet, riflet; ark. kannelert.

Riefler m, -s; - rifler (av geværpiper).

Riege /; -n (turn)tropp; fotball-lag.

Riegel m, -s; - (dimin Riegelchen,
Riegelein); 1. rigel (i lås); 2. slå, skodde
(skåte), bom; den R. vorschieben,
zurückschieben; fig. einem, einer Sache
einen R. vorschieben sette en stopper for
en, noe; hinter Schloss und R. (lås og
lukke) bringen, sitzen; etwas unter
Scloss und R. verwahren; 3. tekn.
tverrtre, -stokk, -bånd; labank (i fat);
(såpe)-stang; tverrsøm, festing, trense (i
knapphull); 4. = Kleiderrechen; 5. bot. =
Liguster.

Riegelbau m bindingsverksbygning,
-hus. -fach n mellemrum (Jag) i
bindingsverk. -feder f tekn. rigelfjær. riegelfest a
stengt med slå (skåte). Riegelgebäude n
= -bau. -haken m tekn. låskrampe.
-holz n tekn. tverrtre, -stokk, -stykke,
labank (Riegel 3). -mauer f = -wand.

riegeln vt 1. tekn. forbinde med
tverr-stokker; føre op vegger av bindingsverk;
2. sj. = verriegeln.

Riegelschloss n tekn. rigellås. -stück
n tekn. tverr stykke, -tre, -bånd.
-verschluss m rigellås. -wand f vegg med
bindingsverk (Fachwand), -werk n
bindingsverk (Fachwerk).

Riegenführer m (turn) troppssjef.
-turnen n troppsturning.

Riem m, -(e)s; -e = Riemen I.

Riemchen n, -s; - 1. liten rem; liten
remse; 2. ark. list.

I Riemen m, -s; - 1. rem (i alm., til
forskjellig bruk, f. e. geværrem, livrem,
skorem osv.); aus fremdem Leder el. aus
andrer Leute Haut ist gut R. schneiden

1607

1565 1607

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0822.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free