- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
2323-2324

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - T - trostlos ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

trostlos—Trubel

trostlos a 1. (om personer) trøstesløs,
utrøstelig; 2. (om ting, sak) trøstesløs,
håpløs, fortvilet; bedrøvelig, gledeløs.

Trostlosigkeit f trøstesløshet,
utrøstelig-het; håpløshet, bedrøvelighet.

Trostmittel n trøstemiddel. -predigt /
trøsterik preken, -preis m (sport)
trøstepremie, opmuntringspremie. -rede f
trøstende tale, trøsteord. trostreich a trøsterik,
-full. Trostrennen n (sport) trøst(e)løp.

trostsam a sj. = tröstlich 1.

Trostschreiben n, -schritt f
trøste-skrivelse (sml. -brief). -Sprecher m som
taler trøstens ord, trøster, -spruch m
trøstende uttalelse.

Tröstung f; -en trøst, trøstegrunn,
trøstende ord; die Tröstungen der Religion.

trostvoll a trøstefull, -rik.
Trostwett-kampf m, -Wettspiel n (sport)
trøst(e)-konkurranse. -wort n trøsteord, trøstende
ord, ord til trøst, trøstens ord.

I Trott m, -(e)s; -e = Trab.

II Trott m, -(e)s; -e = Viehtrift.

Trotte f; -n (sydt.) vin-, fruktpresse.

I Trottel, se Troddel.

II Trottel m, -s; - (sydt.) kretiner;
tulling, idiot.

Trottellumme f zool. lomvi,
spiss-nebbet alke (uria troile).

trotteln vi (sein) F 1. småtråve, dilte,
lunte, rusle; 2. slepe sig frem.

I trotten vi 1. (haben og sein) trave,
ri i trav; 2. (haben) agr. treske i takt.

II trotten vt (sydt.) = keltern.

I Trotter m, -s; - traver (Traber).

II Trotter m, -s; - (sydt.) =
Kelterknecht.

frottieren vi (haben og sein) = I
trotten 1.

Trottoir [troto’är] n, -s; -e (-s) fortau
(Bürgersteig).

Trottoirstein m fortausten, kantstein;
fortausheile.

Trotz m, -es tross, trass, trossighet,
trossig sinn; gjenstridighet, halsstarrighet:
den T. jemandes brechen (beugen);
einem T. bieten; der Gefahr, dem
Schicksal, dem Sturme usw. T. bieten;
etwas aus (zum) T. tun gjøre noe på
tross; zum Trotze jemandes, einem zum
Trotz(e) til tross for en, på tross av en,
for å trosse en; er hat es mir zum T.
getan (for å trosse mig).

trotz prep 1. m. gen og (mindre hyppig)
dat tross, til tross for, uaktet: t. seiner
Armut, ihrer Jugend; t. seines Alters
sieht und hört er noch gut; t. des
Regens (dem Regen); t. alledem; 2.
m. dat om kapp med, like godt (fort osv.)
som: er läuft t. einem Pferde; das
versteht er t. einem.

trotzbieten st, vi = Trotz bieten.

trotzdem 1. adv tross alt, ikke desto
mindre, allikevel; 2. konj til tross for at,
uaktet: trotzdem er es ganz gut weiss.

trotzen vi 1. trosse; by tross; være
trossig (trassig), være gjenstridig: einem t.;
der Gefahr, einem Befehl t.; auf etwas
(akk) t. pukke pd noe; 2. F være sint
(sur, furten), furte: mit einem t. 7. være
trassig mot en, 2. være sint (sur, furten)
pd en. Trotzen n.
Trotzer m, -s; -, -in f; -nen trosser.
trotzerhaft, trotzhaft, (mest) trotzig a
trossig, trassig; egensindig, gjenstridig,
halsstarrig; anmassende, arrogant,
uforskammet, frekk; F sur, furten: eine
.trotzige Haltung; einem ein trotziges
Gesicht machen; mit trotzigem (dristig)
Mut; einen t. ansehen.

Trotzigkeit f tross; trassighet;
gjenstridighet.
trotziglich adv sj. trossig; dristig.
Trotzkopf m stivnakke, stribukk,
trassig-per. -köpfchen n Uten trassigbukk.
trotzköpfig a trassig, stivsinnet, gjenstridig.
Trotzköpfigkeit f trassighet, stivsinn,
halsstarrighet, gjenstridighet.
Trotzling m, -s; -e = Trotzkopf.
Trotzmaul n F furter, furteper;
tverr-pomp. -rede f trossig (utfordrende) tale.
-Winkel m furtekrok, -wort n trossig
(utfordrende) ord.

Trouba’dour m, -s; -e trubadur
(Minnesänger).

Trousseau [tru’sö] m, -s; -s brudeutstyr
(Brautausstattung),
trübäugig a mattøid.
trüb(e) a og adv 1. (især om værlag,
lys, vann) mørk, dunkel (dim, skum)
grå; uklar, matt; grumset, gjørmet: trüber
(mørk, overskyet) Himmel; trübes Wetter
gråvær; trüber Tag gråværsdag; trübe
(uklar, disig) Luft; trübe (matt) Farbe,
trübes Licht; trübe (matte) Augen;
trübe (matt, svak) Beleuchtung; das
Licht brennt t.; trübes (uklart, grumset)
Wasser; im trüben fischen fiske i rørt
(grumset) vann; der Himmel wird t.
det skyer over; t. werden (om metaller)
bli matt, glansløs; 2. fig. mørk, dyster.
trist, sørgelig, sørgmodig, nedslått,
vemodig, melankolsk: wir leben in einer
trüben Zeit; trübe (dyster) Ahnung;
trübe Gedanken, Stunden, Aussichten;
trübe (triste, bitre) Erfahrungen; ein
trübes (vemodig) Lächeln; trübe (triste,
sørgelige) Nachrichten; t. dreinschauen
se dyster ut; es sieht t. (mørkt) damit aus.

Trübe / 1. mørke, dunkelhet; uklarhet,
matthet; grumsethet; overskyet vær,
gråvær; 2. fig. mørke, dysterhet; tristhet,
nedslåtthet, vemodighet osv.
Trubel m, -s; - uro, brak, tumult; for-

2323

2324

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:47:31 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1180.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free