Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - U - U ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
u
U, u n U, u (bokstav); fig. einem ein
X für ein U machen ta en ved nesen.
Ul. kjem. symbol = Uran; 2. fork.
= U-Boot.
u. fork. = und, &.
u. a. fork. 1. = und andere(s); 2. =
unter anderm, unter andern,
u. ä. fork. = und ähnliche(s).
u. a. m. fork. = und andere(s) mehr,
u. A. w. g. fork. — um Antwort wird
gebeten.
übel I a og adv ddrlig, slem, slett, (v)ond,
stygg, ubehagelig; ille 1. ein übles
Aussehen; üble Gewohnheiten; einen üblen
Geschmack haben; üble Folgen haben;
übler Laune sein; üble Nachrede; einem
einen üblen Streich spielen; üble
Vorbedeutung ddrlig varsel; übler Wille
ond vilje; aus ü. ärger werden fra å være
ddrlig bli enda verre; 2. ved verber: etwas
ü. aufnehmen; ü. aussehen; es sieht
mit ihm ü. aus; etwas ü. auslegen; ü.
angebracht; einem ü. bekommen; sich
ü. befinden; ü. beraten ddrlig (ille)
rådet; es wird dir ü. ergehen; ü. von einem
denken, reden; einem ü. mitspielen
behandle en ille; ü. riechen, schmecken;
ü. daran sein være ille ute (faren, stedd);
mir ist ü. (dårlig, uvel, kvalm, syk);
ü. zu Fuss sein; auf einen ü. zu sprechen
sein ikke ha noe godt å si om en, ha et
horn i siden til en; ü. stehen stå dårlig
(til); ich werde (mir wird) ü. (ddrlig,
uvel, kvalm, syk); dabei kann einem ü.
werden; 3. wohl oder übel med det gode
eller onde, med eller mot sin vilje, enten
en liker det eller ei; 4. med nektelse:
nicht ü. ikke dårlig, ikke ille; das Pferd
ist (gefällt mir) nicht ü.; das wäre
nicht ü.; kein übler Bissen en ganske
god bit; nicht üble Lust zu etwas
haben ha ganske god lyst på (til)
noe; er ist kein übler Mensch; sie hat
keine üble Stimme; II sb Üble(s) n
(a-bøin.) ondt (ille): einem Übles gönnen,
wünschen; Übles vom einem reden; er
hat mir Übles getan.
Übel n, -s; - 1. ondt, onde: ein not-
wendiges Ü.; einem Ü. abhelfen; von
zwei Übeln muss man das kleinste
wählen; das ist vom Ü. (av det onde);
bibl. und erlöse uns vom Ü.; das Ü. ärger
machen gjøre ondt verre; 2. onde, sykdom,
lidelse: an einem Ü. leiden; das böse
(fallende) Ü. epilepsi; das französische Ü.
syfilis.
’ übelartig a ondartet, -’auf a
(predikativt) uvel, upasselig. Übelbefinden n
illebefinnende, upasselighet.
übelberüchtigt, -berufen a ille beryktet, -denkend a
som tenker ondt (ille), illesinnet. -deuten
vt mistyde, tyde (tolke) slett (galt),
-gelaunt a i ddrlig humør. Übelgelauntheit/
dårlig humør, übelgemeint a ille ment.
-geraten a mislykket; vanartet.
Übelgeruch m ddrlig (vond) lukt.
übelgeschaffen a vanskapt. Übelgeschmack a
dårlig (vond) smak. übelgesinnt a
illesinnet. Übelgesinntheit f illesinnethet.
übelgestaltet a vanskapt, -gestimmt a
mus. dårlig stemt, ustemt, -gönnen vt
misunne: einem etwas ü. -hörig a
tung-hørt.
Übelkeit f illebefinnende, kvalme: Ü.
empfinden; von einer Ü. befallen werden.
Übelklang m mislyd, dissonans,
übelklingend a illelydende, -klingende,
uharmonisk. Übellaune / = -gelauntheit,
übellaunig a = -gelaunt. Übellaut m
mislyd, übellautend a illelydende.^nehmen
st, vt ta ille op: einem etwas ü.; ich kann
es Ihnen nicht ü. jeg kan ikke bebreide
(klandre) Dem for det. Übelnehmer m
en som lett tar (noe) ille op, nærtagende
menneske, -nehmerei f nærtagenhet.
übelnehmerisch a lett d såre (fornærme, støte),
nærtagende, ømtålig, ømfintlig, prippen.
Übelrater m ond (ddrlig) rådgiver, -rede
f forhånelse, skjellsord, übelriechend a
illeluktende, -schmeckend a som smaker
ille, vondtsmakende. Übelsein n
illebefinnende, kvalme, -stand m dårlig (slett,
mislig, uheldig) tilstand, slett forhold,
misforhold, mislighet, ulempe, -tat f
dårlig handling, misgjerning, forseelse,
forbrytelse, -täter(in) m, (f) misdeder(ske),
2347
2348
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>