- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
2701-2702

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V - Verständigungsfriede ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Verständigungsfriede(n)—verstecken

V. mit dem alten Mann war sehr
schwer.

Verständigungsfriede(n) m
forståelses-fred. -mittel n middel til forståelse (til å
gjøre sig forstått), meddelelsesmiddel.
-versuch m forsøk på forlik, på å komme
til forståelse.

verständlich a og adv forståelig,
begripelig, klar, tydelig; leicht, schwer v.;
kaum v.; allgemein v. almenfattelig;
nicht v. uforståelig, ubegripelig, ufattelig-,
einem etwas v. machen; sich einem v.
machen; seine Rede war klar und v.;
verständliche Zeichen; v. sprechen, sich
v. ausdrücken.

Verständlichkeit f forståelighet; klarhet,
tydelighet.

Verständnis n, -ses; -se 1. forståelse,
opfatning (av noe)-, innsikt (i noe);
forståelse, sans, blikk (for noe); mit V.
zuhören; viel, grosses V. zeigen; V. für
etwas haben; das rechte V. für etwas
bekommen; das V. für etwas geht einem
auf; V. für etwas wecken, wachrufen;
einem V. beibringen, entgegenbringen;
einem etwas zum V. bringen gi’ en
forståelse av noe; er hat kein V. für (sans
for) Musik; sein V. für (opfatning av)
Goethes Faust; 2. sj. = Einverständnis.

verständnisinnig a av (med) dyp
(inderlig, hemmelig) forståelse, full av
forståelse, forståelsesfull, forstående: ein
verständnisinniger Blick; v. lächeln;
einem v. zunicken, -los a forståelsesløs,
uforstående, uten forståelse.
Verständnis-losigkeit / forståelsesløshet, mangel på
forståelse, verständnisvoll a forståelsesfull,
forstående: ein verständnisvolles Lächeln,
verstandreich a rik på forstand.
verstänkern vt fylle med stank,
forpeste.

verstärken 1. vt (ofte tekn., f. e. radio)
forsterke, gjøre sterkere, øke: eine Mauer,
eine Festung v.; die Wachen, die
Besatzung v.; einen Eindruck, die
Wirkung, die Gefühle v.; den Schall v.;
Töne v.; Farben v. (gjøre sterkere,
dypere, rikere); die Stimme v. (forsterke,
heve); photographische Negative v.;
eine Säure v. (koncentrere); sie kämpften
mit verstärkter (øket) Wut; 2. vr sich v.
forsterkes, bli sterkere, tilta i styrke, økes:
der Eindruck verstärkte sich; meine
Zweifel haben sich verstärkt. Verstärken
n, se Verstärkung 1.

Verstärker m, -s; - (især tekn., f. e.
telef., radio) forsterker.
Verst ärkerr öhre f (radio) forsterkerrør.
Verstärkung f; -en (ofte tekn., også
radio) 1. (abstrakt) forsterkning, økning;
kjem. koncentrasjon; 2. (konkret)
forsterkning (forsterker): die V. einer Mauer,

eines Rohres; mil. Verstärkungen
verlangen, erhalten, heranziehen.

Verstärkungsband n tekn.
forsterk-ningsbånd (f. e. på kanon), -blech n tekn.
forsterkningsplate.-Uasche f elek.
leidener-flaske. -holz n tekn. forsterkningstømmer.
-leitung f tekn. forsterkningsledning.
-Partikel f gram, forsterkende
(augmen-tativ) partikkel, -ring m tekn.
forsterk-ningsring. -schirm m (røntgen.)
forsterk-ningsskjerm. -stück n tekn.
forsterknings-stykke. -truppen pl mil.
forsterknings-tropper. -wort n gram, forsterkende ord,
augmentativ.
verstarren vt og vi (sein) = erstarren,
verstatten vt = gestatten, vergönnen.
Verstattung /; -en tillatelse;
innrømmelse, tilståelse.

verstauben I vi (sein) 1. bli dekt med
støv, bli full av støv, bli (til)støvet: die
Bücher im Regal verstauben; ein
verstaubtes Auto; fig. eine verstaubte
Weltanschauung; 2. sj. = verschneien;

3. forsvinne som (i form av) støv; 11 vt =
verstäuben; III vr sich v., se I.

verstäuben I vf 1. dekke med støv,
tilstøve; 2. spre som støv, spre, sprøite:
der Wind verstäubt den Sand; Parfüm,
Tannenduft im Lokal v.; 3. forstøve,
forvandle til støv, pulverisere; 11 vi (sein)
= verstauben I, 3: das Mehl verstäubt
im Winde; III vr sich v. = verstauben I.
Verstäuben n, se Verstäubung.

Verstäuber m, -s; - tekn. (duft)spreder,
dusj(er), dusjeapparat.

Verstäubung /; -en (mest tekn.)
for-støvning; pulverisering.
Verstäubungsapparat m = Verstäuber,
verstauchen vf forstue, vrikke: sich
(dat) die Hand, den Fuss v.

Verstauchen n, -s, Verstauchung /; -en
forstuing, vrikking.

verstauen vf sjøu. forstue, stue vekk
(inn, ned): die Ladung im Schiff v.;
die Koffer im Gepäcknetz v.; die Kinder
im Wagen v. (stue inn, sammen).

Verstauen n, -s, Verstauung /; -en
forstuing, vekkstuing (av last).

verstechen st, vt 1. stoppe, sy igjen:
ein Loch v.; 2. Lanzen (im Turnier) v.
bryte lanser; 3. (kortspill) stikke med
(bort), spille ut, gjøre sig renons pd:
er hat alle seine Trümpfe verstochen;

4. drive byttehandel med; 5. forskjære,
blande: Weine v.; 6. sydt. = erstechen.

Versteck n (m), -(e)s 1. gjemming,
skjuling; V. spielen leke gjemsel; 2. pl -e
gjemmested, skjulested; skjul, gjemsel;
smutthull; mil. bakhold.

verstecken I vf 1. skjule, gjemme (bort),
stikke unda (vekk): sein Geld v.; etwas
vor einem v.; etwas (sich) versteckt

2701

2702

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1369.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free