- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
3009-3010

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - W - Widersacher ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Widersacher—widerstandsfähig

annullere, dementere: eine Lehre, einen
Befehl w.; eine Behauptung w. (ta
tilbake, ta i sig); einen Auftrag, eine
Bestellung w. (ta tilbake, annullere)-, ein
Gesetz, ein Urteil w. (opheve); eine
Nachricht w. (dementere). Wider’rufen
n = Widerruf, widerruflich a —
-ruf-bar. Wider’ruflichkeit f tilbakekallelighet-,
gjenkallelighet; avsettelighet. -’rufung /
tilbakekallelse.

Widersacher m, -s; -, -in /; -nen
motpart, motstander; fiende; bibl. der W.
satan.

wider’sagen vi = -sprechen.

Widerschall m gjenlyd, ekko.
widerschallen (’wider-, sj. wider’-) gjenlyde,
gi ekko.

Widerschein m, -(e)s; -e gjenskinn,
refleks. Widerscheinen st, vi gi gjenskinn,
reflekteres, gjenspeiles.

Widerschlag m, -(e)s; -e* 1. motslag,
slag igjen (Gegenschlag); 2. tilbakeslag
(Rückprall), widerschlagen st, vt og vi
sid igjen.

Widersee m motsjø; dragsug; brenning.

widersetzen vr sich w. motsette sig,
opponere: sich einem w.; sich einer
Meinung, einem Vorschlag w.; sich dem
Gesetze w. sette sig op imot loven.
-’setzlich a opsetsig, gjenstridig, trassig,
ulydig. Widersetzlichkeit f; -en
opsetsig-het, gjenstridighet, trassighet, ulydighet.
-’setzung /; -en motstand, opposisjon.

Widersinn m 1. motsatt mening
(betydning), motsetning; 2. (Unsinn)
meningsløshet, urimelighet, nonsens, absurditet;
3. motsigelseslyst; egensinn, widersinnig
a 1. motsatt, omvendt; 2. meningsløs,
urimelig, fornuftstridig, absurd;
paradoksal; abnorm, unormal, anormal; 3.
motsigelseslysten, opsetsig, gjenstridig.
Widersinnigkeit f 1. meningsløshet,
urimelighet, fornuftstridighet, absurditet,
nonsens; 2. opsetsighet, gjenstridighet.

widersittlich a umoralsk.

widerspenstig a opsetsig, gjenstridig,
trassig, stri(lyndt), sta, halsstarrig,
stivnakket, umedgjørlig; der Widerspenstigen
Zähmung „Troll kan temmes" (lystspill
av Shakespeare). Widerspenstigkeit f
gjenstridighet, halsstarrighet osv.

widerspiegeln 1. vt gjenspeile,
reflektere; 2. vr sich w. gjenspeile sig,
gjenspeiles.

Widerspiel n = Gegenspiel og
Gegenteil.

Widerspitze f — -haken.

widersprechen st 1. vi si imot, motsi,
gjøre motmæle mot, opponere mot,
bestride, stri(de) imot: einem w.; einer
Behauptung w.; seiner Meinung wurde
von mir nicht widersprochen; dem

wurde von allen Seiten widersprochen;
ihre Aussagen widersprechen einander;
er widerspricht sich selbst; das
widerspricht (strider mot) der Wahrheit;
nachzugeben widersprach (stred imot)
seinen Grundsätzen; das widerspricht
meinem Gefühle det byr mig imot; die
widersprechendsten (de mest motstridende)
Nachrichten trafen ein; 2. vt sj. motsi,
bestride. Wider’sprecher(in) m, (f)
motsier; resonnør. -Spruch (’Wider-) m, -(e)s,
-e* 1. motsigelse, innvending, opposisjon,
motstand: auf heftigen W. bei einem
stossen, starken W. bei einem finden;
der Redner erfuhr überall W.; der
Vorschlag stiess auf W., wurde ohne W.
angenommen; erhebt sich W.?; das
reizt zum W.; der Zeuge verwickelte
sich in Widersprüche (motsigelser); 2.
motsetning, kontrast, meningsforskjell,
uenighet, uoverensstemmelse: im W.
stehen mit sta i strid med; im W. stehend
mit i strid med, uforenlig med, stridende
mot; das ist in W. mit dem Gesetz; mit
sich selbst im W. stehen motsi sig selv.
-spruchsgeist m, -spruchsteufel m
mot-sigelsesdnd, -lyst (-djevel),
widerspruchslos a motsigélseslqs, uten motsigelse(r).
-spruchsvoll a full av motsigelser,
motsigende; inkonsekvent.

Widersprung m — Widergang.

Widerstand m, -(e)s; -e* 1. motstand
(i alm.): aktiver, passiver W.; W. leisten
gjøre motstand; den W. aufgeben,
brechen, überwinden; auf W. stossen; sein
Vorschlag stiess auf heftigen W.; der
Dieb Hess sich ohne W. festnehmen;
W. gegen die Staatsgewalt; 2. (fys.,
elek.) motstand: elektrischer W.; den W.
einschalten, ausschalten; Einheit des
Widerstandes.

widerstandsfähig a motstandsdyktig,
holdbar. Widerstandsfähigkeit f
motstandsdyktighet, -kraft, widerstandsfrei a
uten motstand. Widerstandshöhe f fys.
motstandshøide. -kasten m elek.
mot-standskasse. -kraft f motstandskraft.
widerstandskräftig a motstandskraftig,
-dyktig. Widerstandslinie f tekn.
motstandslinje. widerstandslos ’a
motstands-løs, uten motstand. Widerstandsmesser
m elek. motstandsmdler. -messung / elek.
motstandsmåling. -moment n elek.
mot-standsmoment. -ofen m elek.
motstands-ovn. -rolle f elek. motstandsrull(e).
widerstandsschwach a som gjør svak
motstand. Widerstandsspule f elek.
mot-standsspole, -spiral, widerstandsunfähig
a motstandsudyktig, ute av stand til å
gjøre motstand. Widerstandsvermögen n
motstandsevne, -kraft, -zahl f elek.
mot-standskoeffisient, spesifikk motstand.

95 — Tysk-norsk. 3Q09

3010

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1523.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free