- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
3039-3040

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - W - Windsbraut ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Windsbraut—Winkelabstand

-proppen m — -pfropf, -prüfer m fys.
anemoskop. -pulver n med. vindpulver
(middel mot flatulens). -rad n tekn.
vindhjul. -radwelle f tekn. vindhjulsaksel.
-räum m = -kasten, -reep n sjøu.
stengevinderep. windreh(e) a vet.
forfangen. Windrehe / vet. forfangenhet.
-richtung / vindretning, -riss m
vind-skjøre, -sprekk (i tre), -rohr n tekn.
(metall.) vindrør, bldsterrør. -röhre /
vindpipe (i orgel), -röschen n bot. symre,
anemone, -rose f 1. sjøu. vindrose,
kompassrose; 2. bot.= -röschen, -same(n)
m bot. goldt (tomt) frø.

Windsbraut f kastevind, stormvind,
orkan; hvirvelvind, cyklon.

Windschacht m berg.= Wetterschacht,
-schaden m vindskade, stormskade.
wind-schaffen a = -schief. Windschatten m
sted i ly for vinden, lunt sted. -scheider m
= Wetterlotte, windschief a vindskjev.
Windschiefheit f vindskjevhet. -schiff m
— Luftschiff, -schirm m vindskjerm,
skjerm mot vinden, -schlag m vindfall.
-schlauch m luftfylt sekk el. slange.
-schlucker, -Schnapper m vet. vindsluker.
windschnell a rask som vinden, pilsnar.
Windschnelle f vindens hastighet.
-Schöpfer m tekn. ventil, -schütz m beskyttelse
mot vinden, -schutzscheibe f tekn.
vindrute, frontglass (pd bil, motorbåt).
-segel n værseil. -seite f vindside, lovart.

Windsorbohne f windsorbønne, stor
akerbønne (vicia faba).

Windspiel n vindspiller, mynde, -stärke
f vindstyrke, -stärkemesser m fys.
vindstyrkemdler, anemometer. windstill a
(vind)stille, lun. Windstille f vindstille.
-stock m 1. mus. lokk el. deksel pd
orgelpipe; 2. tekn. luftrør (i vannledning);
bldsterrør. -stoss m vindstøt, vindkast.
-Streichhölzchen n stormstikke. -strich
m sjøu. vindstrek, kompass-strek. -strom
m, -Strömung f luftstrøm, -strømning.
-stürm m storm, orkan, -sucht / 1. pat.,
vet. flatulens, trommesyke (Blähsucht);
2. pat. mellemørebetendelse, tympanitis.
windtreibend a vinddrivende. -trocken
a lufttørket. Windturbine f tekn.
vindturbin. -tiir(e) f berg. vinddør, luft(e)dør,
luftledning.

Windung /; -en 1. vinding, vikling,
snoing, vriing, vridning (handlingen);

2. (sich windende Linie) buktning,
slyngning, bukt, slyng: die Windungen
eines Pfades, eines Taus, einer Schlange;

3. skruegang, -gjenge; sneglegang (einer
Muschel, des Ohrs).

Windungsfestigkeit / tekn.
vridnings-fasthet. -zahl f vindingstall, antall
vindinger.

Windverhältnisse pl vindforhold.

-viering, -vierung /; -en sjøu. Idring.
-vogel m 1. zool. = Brachvogel; 2. =
Windbeutel 2; 3. drage, windwärts adv
sjøu. til lovart. Windwebe, -wehe f
snedrive, snefane. -weiser m = -zeiger.
-wirbel m hvirvelvind. -Wirkung f vindens
virkning, -wölke f stormsky, -wurf m
vindfall. -Zeichner m fys. anemograf.
-zeiger m fys. vindviser. -zug m 1.
vinddrag, luftdrag, trekk; 2. vindhull,
lufthull, trekkhull. -zündhölzchen n =
-Streichhölzchen.

Wingert [’virçart] m, -s; -e (sydvestt.)
vingård, vinberg (Weingarten).

Wingertshäuschen n = Winzerhaus,
-mann m = Winzer.

Wink m, -(e)s; -e 1. vink, nikk, blink,
tegn: ein W. mit dem Finger, mit der
Hand, mit dem Kopfe, mit den Augen;
einem mit dem Kopfe einen W. geben
nikke til en; einem mit den Augen einen
W. geben blinke (blunke) til en; einem
einen guten W. geben (også F) gi en
gode tips; den W. verstehen; praktische
Winke für die Reise; auf einen W. von
ihm pd et vink fra ham, på hans vink;
sie müssen ihn auf den W. bedienen;
das war ein W. mit dem Zaun(s)pfahl!
det var et tydelig vink!; 2. in einem W.,
im W. i (på) et øieblikk, i en blunk, i en
fei; 3. kein W. von ikke noe spor av.

I Winke f; -n bot. sigrønn,
havevinter-grønn (vinca).

II Winke /; -n tekn. vippestang.

Winkel m, -s; - (dimin Winkelchen,

Winkelein) 1. mat. (geom.) vinkel: rechter
W.; schiefer W.; spitzer, stumpfer W.;
ein W. von 90 Grad (45 Grad usw.);
die Linien schneiden sich in einem
rechten (spitzen, stumpfen) W.; toter
W. mil. død vinkel; einen W. halbieren;
die W. eines Dreiecks usw.; in rechtem
W. zu i rett vinkel med (til); ark. in den
W. bringen, auf den W. prüfen bringe i
vinkel, gjøre rettvinklet; mil. einen W.
(chevron, underofficersdistinksjon) am
Arm tragen; 2. vinkelmdl, -hake;
3. hjørne, krok, avkrok: ein ferner, stiller
W.; ein malerischer W. der Stadt; im
entlegensten W. Deutschlands; in allen
Ecken und Winkeln suchen; die
verborgensten W. des Herzens; im (in
einem) W. sitzen sitte i kroken (i en
krok), sitte (være) ubemerket; etwas in
den W. werfen kaste noe i kroken, kaste
noe bort, legge noe pd hyllen; etwas im W.
tun gjøre noe i hemmelighet; einen in
einen W. treiben bringe en i en knipe,
sette en til veggs; 4. skammekrok; 5. nedert.
bod; verksted; 6. bot. = Blattwinkel.

Winkelabstand m vinkelavstand.
-advokat m vinkelskriver, -balken m

3039

3040

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1538.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free