Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Z - Zeremonialgesetz ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Zeremonialgesetz—zergehen
Zeremonialgesetz n ceremoniallov (hos
jødene).
Zeremonie f; -n ceremoni, høitidelig bruk.
Zeremoniell n = Zeremonial.
zeremoniell a ceremoniell; også =
zeremoniös.
Zeremonienbuch n ceremonibok,
ceremoniell. -kleid n høitids-, festdrakt,
galla(drakt). -meister m ceremonimester.
zeremoniös n ceremoniøs, høitidelig,
stiv, formell.
Ze’rene /; -n bot. syrin.
Zere’sin n, -s ceresin, mineralvoks,
jordvoks (Erdwachs).
Zere’vis (v = w) n 1. eg. øi, 2. stud. —
Zerevismütze; 3. stud. æresord: auf Z.!
på min ær el
Zereviskappe, -miitze f stud. cerevislue
(brodert lue uten skygge), gallalue.
zerfahren st I vt kjøre i stykker: die
Wege z.; die Strassen sind ganz zerfahren
(opkjørt); II vi (sein) gd i stykker (itu, i
knas), gå fra hverandre; 111 pp zerfahren
a 1. splittet, opstykket: zerfahrene Zeit;
2. forvirret, forstyrret, konfus,
åndsfraværende, distré, tankeløs: du bist aber
heute sehr z.
Zerfahrenheit f 1. splittelse, mangel
på sammenheng, flyktighet, forvirring-,
2. forvirrethet, distraksjon, tankeløshet.
Zerfall m, -(e)s 1. forfall, opløsning:
der Z. eines Gebäudes, einer Partei,
eines Staates; den Z. bekämpfen,
beschleunigen; 2. splittelse, uenighet: der Z.
zwischen dem Vater und dem Sohn.
zerfallen st I vi (sein) 1. falle fra
hverandre (hinannen), gå i stykker, 2. styrte
sammen, synke i ruiner, forfalle: das
Gebäude ist ganz zerfallen; ein
zerfallenes Schloss; fig. falle til jorden,
mislykkes, sid feil: das Unternehmen ist
zerfallen; 3. mit einem z. komme på kant
(i strid) med en, ryke uklar med en,
komme i kladdene på: er ist mit seiner
Familie völlig zerfallen; mit sich selbst
zerfallen sein være uenig (i strid) med
sig selv; 4. falle (i), dele sig, inndeles:
die Abhandlung zerfällt in mehrere Teile;
das Volk zerfällt in verschiedene Stämme;
II vt sich (dat) den Kop z. falle og slå
sig (slå hull) i hodet.
Zerfallen n, -s falling fra hverandre;
sammenstyrtning; fig. mislykking,
feil-slagning, stranding.
zerfallen vt kløve i stykker, kløve op,
flekke.
Zerfallenheit f 1. forfallenhet, forfall,
ruin; 2. splittelse, splid, uforenlighet,
ufordragelighet.
Zerfallsgrenze f elek.
dissosiasjons-grense (spaltnings-, opløsningsgrense).
-wärme / elek. dissosiasjonsvarme.
zerfasern vt 1. trevle op: ein Gewebe
z.; Wolle z.; 2. fig. utrede: eine Idee z.
zerfeilen vt file i stykker; file over,
av, igjennem.
zerfetzen vt 1. rive i stykker (i biter,
i filler): Papier, einen Brief z.; sich (dat)
das Kleid z.; 2. rive op, flenge: eine
Granate zerfetzte ihm den rechten Arm.
Zerfetzen n, -s, Zerfetzung /; -en
riving i stykker, sønderriving; opriving,
flenging.
zerflattern vi (sein) flagre bort (fra
hverandre), bli spredt for vinden.
zerfleischen vt sønderrive, sønderflenge,
flenge op, slite (rive) i stykker (også fig.):
der Adler zerfleischte das Lamm; die
weissen Völker zerfleischten sich
gegenseitig im Weltkriege; sein Herz wurde
von Liebesqualen zerfleischt
(sønderrevet, martret).
Zerfleischen n, -s, Zerfleischung /; -en
søndersliting, -flenging.
zerfliegen st, vi (sein) flyve fra
hverandre, spre sig, flyve bort.
zerfliessbar a opløselig, smeltbar.
Zerfliessbarkeit f opløselighet,
smelt-barhet.
zerfliessen st, vi (sein) flyte (renne) fra
hverandre, flyte hen, smelte (hen), opløse
sig (ogsd fig.): manche Stoffe zerfliessen
an feuchter Luft; sie zerfloss in Tränen;
in Wehmut zerflossen; die Sache
zerfloss in nichts; etwas Zerfliessendes noe
henf ly tende, vagt, ubestemt.
Zerfliessen n, -s, Zerfliessung f; -en
opløsning i flytende form, smeltning.
zerflössen vt bringe i opløsning,
opløse, smelte.
Zerflossenheit f opløst (smeltet) tilstand.
zerfoltern vt radbrekke, martre, pine.
zerfransen vt frynse op; rispe op; rive
i stykker, flenge.
zerfressen st, vt ete, gnage op (i
stykker); ete, tære, etse (op, bort); Mäuse
haben den Stoff zerfressen; von
Würmern zerfressen; von Motten zerfressen
møllett; vom Roste zerfressen fortæret
av rust; die Schwefelsäure hat das
Gewebe zerfressen; der Eiter hat den
Knochen zerfressen; fig. von bangen
Zweifeln zerfressen werden (fortæres);
zerfressend etsende, (også) eitrende.
Zerfressen n, -s, Zerfressung /; -en
borttæring, -etsing, korrosjon.
zerfrieren vi (sein) fryse i stykker.
zerfurchen vt pløie i stykker.
zergänglich a = vergänglich,
zergehen st I vi (sein) 1. smelte, opløse
sig, dunste bort, forsvinne: Schnee
zergeht in der Sonne; Butter im Tiegel z.
lassen; Salz, Zucker zergeht in Wasser;
in Luft, in nichts z.; 2. fig. gd under,
3167
3168
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>