- Project Runeberg -  Det norske Folks Historie / Fjerde Deel, Første Bind /
258

(1852-1863) [MARC] Author: Peter Andreas Munch With: Paul Botten-Hansen, Otto Karl Klaudius Gregers Gregerssön Lundh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

258 Haakon HaakonssM.
hvor de brede ind paa Scelingdalstunga saa pludseligt, at Sturta Thords
sons Hustru Helga Thordsdatter, der var bleven tilbage, med Nod og
neppe undkom til Kirken med sin fire Ugers gamle Son. De saarede
en Mand der paa Gaarden, og plyndrede og edelagde til en Vcrrdi af
i Alt 20 Hundreder. Siden rede de til Saurbe, for ogsaa at soge efter
Sturta paa Staoarhool, men da de itte fandt ham, opssgte de Kolbein,
og vendte med ham tilbage til Rutafjorden, hvor de narrede en Mand,
der herte til Thords Parti, ud af et Bedehuus, i hvilket han havde
ftgt sin Tilftugt, og hug den ene Fod af ham. „Gfter dette Verk",
beder det i Sagaen, „reed Kolbein hjem til Flugumyre, og var meget
tilfreds med sin Ferd, der ogsaa blev anseet for den stsrste Hcerferd".
De havde i Alt drcrbt 13 Mennester, og saaret en Mcrngde
Tume havde sjeblittelig, da han fik Budstabet om at der var Ufred
i Vente, sendt Bud til sin Broder Thord og underrettet ham om den
Fare, der truede; Thord havde ogsaa strår indstibet sig med sine Ma-nd
for at komme ham til Hjelp! han troede nemlig at det var lykkets Tume
at frelse sig i Kirken, og at Kolbein nu kun holdt denne omringet. Men
han var itte kommen langt, fsrend han erfarede den ftrgelige Nyhed,
og fik tillige det Bud fra Tumes Enke, Thurid Ormsdatter, at bun
med sin Sen Sighvat havde begivet sig til Flats, og snarest muligt on
stede at tale med ham. Hun onstede nemlig at faa et Skifte opret
tet mellem sig eller rettere Sonnen Sighvat og Thord, thi Fejden havde
hidtil saaledes optaget Brodrene Thord og Tume, at de ej havde tunnet
tcenke paa at stifte Levningerne af deres Fcrdrenearv imellem sig; tvert
imod lader det til, at deres Gjendom har vcrret betragtet som en eneste
fcrlles Krigskasse, og man maa formode at Tume ogsaa har stillet sin
Hustrues itte übetydelige Formue til Thords Tisposition. Thord ind
fandt sig strax hos Svigerinden, og viste en for de Tider sjelden Uegen
nyttighed og Ridderlighed, idet han tilbed hende, paa Sennens Vegne,
alle de Gjendomme, han og Tume havde besiddet tilsammen der vester,
oa som saaledes uden Hinder kunde tiltrcedes, forbeholdende sig alt hvad
man kunde faa fravristet Kolbein, altsaa Besiddelserne i Eyjafjorden, der
fsrst stulde vindes med vsbnet Haand, saavel som Godordene. Dette var
vel i sig selv meget mere, end Besiddelserne der vester, men saaledes som
Sagerne nu var det heel uvist, om Thord nogensinde vilde kunne er
holde endog den übetydeligste Deel deraf. Thurid modtog derfor Tilbu
det med stor Taknemmelighed, og betragtede det som et Tegn paa scerdeles
Velvilje fra hans Side -). Man seer dog heraf, hvilken Tillid Thord
>) Stmlunga Saga Vil. 23—26.
’) Sturlunga Saga Vil. 26.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun May 19 23:58:03 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/detnorske/1-4-1/0272.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free