Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
155
opfatningen av virkeligheten selv. Ja, videnskapens
forstaaelse kaldes endog en forfalskning av
virkeligheten. En skulde tro det var en stor svakhet
ved videnskapen at der kan handles efter dens
analyser. Men hvad vilde disse folk, hvis interesse
det er at nedsætte videnskapens syn paa
virkeligheten, ha sagt, hvis videnskapen hadde vist sig
fuldkommen upaalidelig i handlingernes verden?
Da hadde deres anker hat en ganske anden vegt.
Den naturlige sans har altid holdt det for at være
det sikreste kjendemerke paa en sandhet at den
taaler at omsættes i handling. Det er ogsaa en
stor motsigelse at vi skulde bli bedst praktisk
orienteret i den foranderlige, hastende verden ved
at forfalske den. Og er ikke, efter Bergsons egen
mening, det villende menneske, det handlende,
mennesket i sin sandhet, paa sit høidepunkt?
Selve intuitionen er jo denne enhet av vilje og
syn, og den frie handling er menneskets sterkeste
koncentration. «Den rene vilje» (le pur vouloir)
er ogsaa navnet paa verdensprincipet.
Andre ganger heter det hos Bergson at
forstanden og materien er som skapt for hinanden.
Og da den positive videnskap netop er forstandens
verk, skulde den netop gi os den rette opfatning
av den materielle verden. Det vil si av den
anor-ganiske verden; det er alene likeoverfor den døde
materie videnskapen føler sig hjemme.
Videnskapen tænker altid geometrisk, mekanisk, og denne
tænkemaate passer netop for den døde materie.
Det er ogsaa det døde stof som fornemmelig er
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>