Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- XIII. Ditte er synsk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
133
Sørine talte virkelig meget om dem i de Dage.
Ditte var nu saa gammel, at hun kunde gøre
Nytte; Moderen havde ikke noget imod at faa
hende hjem og passe de Smaa. »Hun er nu ni
Aar, og det bliver jo alligevel os, der skal tage os
af hende før eller senere,« forklarede hun.
Lars Peter gjorde Indvendinger, han syntes, det
var Synd at skille de to ad. »Lad os saa i al Fald
tage dem begge to,« sagde han.
Men det vilde Sørine ikke høre Tale om, og
hun blev ved at hakke saa længe, at hun fik Bugt
med hans Modstand.
»Du er
ventet,« sagde Maren, da han holdt
for Døren for at hente Tøsen. »En har længe
vidst Besked om, at du vilde komme i det Ærende.«
»Da er dette her ikke netop efter mit Hoved.
Men en Moder har jo paa en Maade Bet til sit
Barn, og Sørine synes nu, hun er kommet til at
længes en Klat efter Tøsen,« svarede Lars Peter.
Han vilde gærne glatte ud til begge Sider.
»En ved nok, at du har lagt dig imod, det du
kunde. Naa, det gaar nok altsammen som det
skal. —
Og hvordan har I det saa hjemme? I er
blevet en Mund flere, har én hørt.«
»Ja, han er snart et halv Aar nu,« Lars Peter
lyste op, som altid naar han talte om Børnene.
Saa sad de paa Vognen. »Vi skal jo ikke
glemme dig, vi to,« sagde Lars Peter, lidt tyk i
Mælet, mens han arbejdede med at faa Storeklavs
i Gang.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Tue Nov 11 10:29:16 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/ditte/1/0145.html