- Project Runeberg -  Den signede dag /
149

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «Og de skal være ett kjød» - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

149

IV.

Søndagseftermiddag og kveld hadde en fortærende
uro tak i ham. Sat han en stund, maatte han snart
op for at se efter etkvart ute. La han sig, var det
like galt.

I formiddag hadde han og moren været til kirke
og hørt nypresten. Der hadde været mye folk. Efter
tjenesten hadde han gaat rundt og hilst paa
kjen-dinger, — han fik vise folk han ikke var dauen
nær fordi kjærringen var reist bort en snaaptur.
Flere hadde spurt hvordan det stod til med Doheny,
og det hadde han svart paa omstændelig.

Sørine og alle hendes stod der ogsaa. Da han
hadde hilst og takket for igaarkveld, begyndte han
at prentes med Nikoline om hvordan hun likte
prestene og kirkestellet i Amerika. Og merkelig
nok, hun var straks blit varm av ros over hvor
flink og gemenslig pastor Kaidahl var. «Han skal
jo være saa norsk?)) hadde Peder ertet hende med.
Ved dette hadde hun set uforstaaende paa ham.
«Tror du kje det er bra for saan kara som du aa
faa hør om deres fædres Gud?» I spørsmaalet
sat en barnslig forundring som søkte ind i noe det
ikke kunde forstaa. Tambur-Ola, som stod og hørte
paa, hadde skutt ind en av sine bitende
bemerkninger: ((Selvfølgelig er der stor forskjel paa guden
derborte, og han vi har her. Vor lever av beef og
pie. Den norske av fisk og tran!» — Peder hadde
lagt merke til hvorledes hun skiftet hamlet ved
onkelens ord. Straks hun fandt svaret, blev
ansigtet saa morsomt levende: «Da maa den norske va
beire, etter som fesk e sunnar føa.» — «Det virker
motsat paa guder, kan du tænke!)) hadde onkelen
svart. Saa var det som et forhæng av alvor var
blit trukket over alt hendes væsen. Hun hadde tat
onkelen i armen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:46:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0151.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free