- Project Runeberg -  Den signede dag /
157

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «Og de skal være ett kjød» - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

157

«Han lika vel ikkje du ska far aa kjør aaleine

paa nattia.–––-Gang no aa sæt deg!» Værmoren

nødte hende til sæss. Selv tok hun stolen overfor
hende, foldet hændene, og bad høit paa norsk den
bordbøn hun altid brukte.

«No skal du forsyn deg skikkele.))

Susie sat og pirket borti maten. Nu og da stak
hun en bit i munden.

Om en stund saa værmoren op:

«Du ha magrast sia du reiste? Han Pete e vel
hard paa deg?» Pludselig lyste ansigtet op i
fortrolig hjertensgodhet: «No lyt du fortæl meg om
glønten! Han veks vel? Snakka’n mykje?» Men
saa kom der formaning i fortroligheten: «Du maa
no bære sjaa ette’n, saa’n ikkje faar saar paa
kroppen. Saan kara tøl kje stort. Du har vel plenty
med mat aat’n?»–––-Beret spurte og spurte, i en
fortrolig lav tone, mindre undselig nu med at bruke sit
gebrokne engelsk end naar norske hørte paa. Ikveld
sprængte forresten omsorgen al undselighet.

Susie svarte i samme lave tone, men hver gang
mer aandsfraværende, og vilde borti andre ting.
Hun smakte paa kaffen, og sa hun aldrig hadde
kjendt saa god kaffe. Var der mye egg i denne
her? Hun blandet sukker i og drak dype slurker.

Beret reiste sig og fyldte koppen.

«Ke ti trur du du kan fløtt heim igjen?«

Susie rørte i koppen. — Hun kunde ikke si tiden
akkurat. Til jul kanske. Kanske blev det længer.
— Pludselig blev hun ivrig og snakket fort: Hun
hadde ikke set det værre, det var umulig at finde
et skikkelig menneske; nu hadde de lett hele
prærien; de som var havendes, gik det ikke an at faa.
Faren var langtfra bra endnu, og saa grætten det
ikke gik an at komme ham nær. «Og,» fortsatte
hun livligere, «det staar ikke paa her, for her gaar
jeg bare iveien likevel.))

11 — Rølvaag.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:46:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0159.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free