- Project Runeberg -  Den signede dag /
183

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «Og de skal være ett kjød» - X

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

183

Han stod til han kjendte frysninger gjennem
kroppen; ansigtsmusklene arbeidet sterkt.som paa
en der voldsomt biter tændene sammen forat de
ikke skal hakke. Han gjorde et slag over gulvet,
vilde gaa til døren og rope paa Susie, men blev
staaende fortapt og stirre paa ham som hang paa
væggen. Herfra tok næsen sig uformelig stor ut.
«No lyt du pass dig, Permand,)) hørte han en si
tydelig paa norsk. «Kain ho find glea i saant, e vel
du kar tel aa tøl da.»

Før han gik ind, saa han sig om efter mer
hokuspokus. Paa kommoden fik han øie paa en stor
bok han ikke hadde set der før; den maatte han
bort og se paa. «Helgenenes Liv» læste han i
for-gylte bokstaver paa permen. Da lo han høit, og
det var som hadde han faat forløsning for noe som
holdt paa at kvæle ham. «Nu tror jeg vi er godt
befæstet mot mørkets magter!))

Han gav sig god tid i kammerset. Da han kom
ind i kjøkkenet, frøs han og gik til ovnen og stod.
Ansigtet var graablekt. Moren hadde netop tændt
i og skulde til med middagen. Susie stoppet sokker;
fremmenfor sig hadde hun gyngestolen, der sat
gutten, med en rem spændt foran fremme saa han ikke
skulde falde ut. Hun reiste sig straks for at gaa
værmoren tilhaande. Dette likte ikke Pete og satte
i at remje.

«Kyst no guldbarnet met!» trøstet Peder, han
løftet ham forsigtig op og begyndte at drive med
ham. Gutten tidde straks. For rigtig at indsmigre
sig bar Peder ham til vinduet og lot ham se ut,
hele tiden godpratende: «Dar sir du farmen vores.
Bedst du klæm paa aa væks. Du kain tru vi har
mykje aa gjær. Sir du storbuskapen vores? Ein a
oksan e opkailla ette deg.» Han vugget ham paa
armen. Ikke en lyd kom fra gutten.

»Forstaar han deg?» spurte moren glad.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:46:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0185.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free