- Project Runeberg -  Elleve aar /
33

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aftenbønnen - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

33
grund bak hendes lille verdensbillede. Og hun
hadde absolutt ingenting opfattet av meningen i det
verset som hun sa, eller av sætningerne. Det var
enkelte gloser som virket som stikkord paa hendes
fantasi: efterhvert som hun kom til dem i ramsen
saa hun en række billeder, altid de samme:
Nu lukker sig vort øie.
Gud Fader i det høie
i vare*t ækt os tag!
Fra synd og sorg og fare
din engel os bevare
som ledet har vor fod idag
Amen, i Jesu navn.
Hun hadde nok skjønt at hun skulde be aften*
bøn for at opnaa beskyttelse, mot hvad, eller hvordan
visste hun ikke. Nu bestemte hun sig til at følge
barnepikens raad og si aftenbønnen, endda hun var
ganske alene hermde. Hun gjorde det med følelsen
av at det var et vaagestykke — som at gaa alene hen
et sted hvor hun ikke var kjendt.
Det første billedet var en himmel med drivende
graa regnskyer, og midt oppe mellem skyerne sat
Vort Øie, — stort og vidaapent, i en trekant som
var malt gul. Hvor hun først hadde sett dette sym*
bol, og hvem som hadde forklart hende hvad det
betød visste hun ikke — hun hadde vel været med
forældrene inde i en eller anden kirke i Østerdalen
eller et andet sted og opdaget Øiet der. Det var
ialfald det eneste synsbillede hun kom til at forbinde
med forestillingen om Gud saalænge hun var barn,
og altid saa hun det ens, malt i gult og graatt som
paa en landsens altertavle. At det efter hvad verset
sa var vort øie og skulde lukke sig hadde hun aldrig
opfattet. Üblinkende stirret det ut av sin gule tre*
kant og var det samme som Gud Fader i det
Høie, urørlig rolig midt paa himmelen hvor skyerne
drev og stænket regn.
3 - Undset.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0035.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free