Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Edda-kvadene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
6 NORRØN DIKTNING
tiden i det 4. århundre, — de er minner om veldige kamper da nye riker
reistes, da konger og høvdinger dukket frem av det ukjente mørke, vant
makt og land og igjen forsvant i mørket. Det er hunnernes vandringer,
østgoterkongen Ermanriks mystiske selvmord, Attilas død og fremfor alt
østgoterkongen Teodoriks seierrike og eventyrlige tog. Det gav stoff til den
germanske heltediktning om Volsunger og Nibelunger, om Siegfried og
Brunhild, om Didrik av Bern og hans kjemper. Disse sagn, som omkring
år 1200 i Donaulandene blev utformet til det store ridderskvad Nibel-
ungenlied, nådde før det 9. århundre Norden. Her blev de smeltet sam-
men med nordiske forestillinger, og den germanske helt Siegfried blev Nor-
dens ypperste sagnhelt Sigurd Favnesbane. Sagnkretsen, som blev endelig
utformet i diktning i Norge, har vært kjent over hele Norden, derom
vidner runeinnskriftene i Røkstenen som fantes innmurt i tårnveggen på
Röks kirke i Östergötland og Sigursristningen på Ramsundberget i Söder-
manland. Mindre betydning for Norge enn for Danmark og Sverige har
det store angelsaksiske epos Beovulf, hvis handling er henlagt til Danmark
og Sverige og omhandler danske og svenske sagnkretser.
Intet er bevart av de kvad som kan være diktet om disse sagnhelter
og om gudenes liv i det sprog vi finner i de gamle runeinnskrifter. Dette
sprog er fjernt fra vikingetidens. Det sterke samkvem med fremmede
land, den voldsomme indre. bevegelse og kulturvekst omskapte sproget til
det som i norrøn tid kaltes «dansk tunge», skjønt det tidlig skilte sig i
hovedmålfører, dansk og svensk på den ene side, norsk — med en trøn-
dersk-østlandsk og en nord- og syd-svensk dialekt, og islandsk (Island og
de øvrige øier) — på den annen. Og med det gamle sprog forsvant ethvert
vidnesbyrd om den eldre diktning, uten at det noensinne kan sies, hvor
meget av den blev overført til og bevart i den nye sprogdrakt.
Et eiendommelig og forunderlig stemningsvekkende bud fra tiden før
Edda-kvadenes tilblivelse, gir Eggjum-stenens innskrift. Innskriften som kan
være fra ca. år 700, tilhører efter professor Magnus Olsen det hedenske
begravelsesrituals runemagi, men står gjennem sin poetiske uttrykksmåte
i forbindelse både med Edda-kvadene og skaldediktningen. Selve utøvelsen
av runekunsten holdt sig som en særegen kunst langt ned i tiden — Egil
Skallagrimsson var en runemester av rang.
En gammel tid går under i vikingtiden, og en ny og rikere åpenbarer
sig i den. Det folk som drog ut fra Norge og møtte andre kulturer i Irland,
England og Frankrike, fikk sin religiøse forestilling endret og sin kultur-
følelse egget. Men det er helt feilaktig å opfatte de nordiske vikinger som
barbarer der nu når frem til kulturfolk. De eier sin gamle kultur, derom
vidner den kunst som har smykket Osebergskibet, høit nok. I Irland har
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
