Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Edda-kvadene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
8 NORRØN DIKTNING
åtte linjer i hver strofe. Ved siden herav anvendes ljodahåttr, et versemål
med sekslinjede strofer og uregelmessig antall stavelser. Sitt formelle sær-
preg får kvadene gjennem bokstavrimene (alluterasjonen). Efter visse
regler begynner ord som er betydningsfulle for diktets mening, enten med
samme konsonant eller med vokal, men da helst med forskjellig vokal.
Enn videre preges kvadene av kenningane, den poetiske billedlige omskriv-
ning, f. eks.: Jutuls vei for fjellet, bølgebukk for båt, lyngfisk for orm,
bølgens blink, elveglimmer, ormleiets ild, Menjås gods — alt for gullet.
Kenningane er i Edda-kvadene forholdsvis få og enkle. I det hele stenger
ennu ikke, som i den senere norrøne poesi, den kunstferdige form for det
poetiske, dikteriske innhold. Diktningen er ennu varm, den er ikke kjøl-
net av, ikke stivnet. Det fantasisterke og dypt malende uttrykk har ennu
sin friske oprinnelighet.
Edda-kvadene og de norrøne kvad overhodet lar sig vanskelig over-
sette, slik at deres poe:iske særpreg bevares. Det ligger i sprogets endring
fra den tid til nu. Sproget hadde dengang en helt annen rytme, og de
gamle kvad, hvor ordene står tett til hverandre og hvor det er det enkelte
ord, ikke setningen som virker, lar sig ikke overføre til et sprog, hvis
poetiske virkemiddel ligger i setningsrytmen.
Av Edda-kvadene er gudekvadene de eldste, rimeligvis fra den tid som
fulgte efter Harald Hårfagres samling av riket, og henføres i almindelig-
het til tiden 875—935. Heltediktene antas å være blitt til i tiden 925—950,
og til en siste periode 975—1050 henføres et par norske kvad og de få
grønlandske og islandske.
Av gudekvadene har flere form av samtaler, dialoger, hvori Odin seier-
rik prøver sin visdom snart mot jøtul, snart mot menneske, snart mot
andre guder. Tonen i de fleste av disse dikte er tung, alvorsfull. Et tra-
gisk mørke ruger over denne gudeverden, forutbestemt til undergang. Også
de nordiske guder har svært menneskelige egenskaper, de gjør sine feiltrin
og har sine eiendommelige hemmeligheter som de er redd for å få røbet.
I den store skjennescene som heter Lokasenna, røber Loke alle gudenes
dårskap og fall, deres elskovseventyr og troløse ferd, og denne scene min-
ner fjernt om de olympiske tretter. Og i sen-middelalderen skulde den
nordiske gude- og helteverden få sitt parodiske dikt i Skida-rima.
Edda-kvadene innledes med det voldsomme, mørke og truende dikt
Voluspå, den spådom Volven fremsier efter Odins opfordring. Diktet inne-
slutter de gamle nordmenns opfatning av verdensaltet, gudenes tilblivelse,
deres undergang og troen på en ny lykkeligere jord og et nytt fredeligere
og lysere guderike. Diktet er merkelig ved sin patos og kraft, sitt mørke
truende livssyn. Vinter og stormnatt ruger over dette verdensbillede. Kref-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
