Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Edda-kvadene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
10 NORRØN DIKTNING
dens hovedlære, aldri å gi sig hen, aldri tro for godt, stole på sig selv,
ikke støte an mot skikk og sedvane, møte svik med svik, men ellers være
rettskaffen og rettfarende.
Den kloke, men ikke rike og rummelige verdslige visdom som fyller
Håvamål, er utdypet i diktet, fordi det inneholder så mange ypperlige over-
veielser og slående iakttagelser. Billeder og situasjoner tegnes med skarp
realistisk tydelighet. Stundimellem fornemmer man en besk humor i men-
neskeiakttagelsen, og ofte en bitterhet, — de erfaringer som har gjort dik-
teren klok, har ikke vært gode: «Det er ikke godt å være for vis, den
som er for klok, blir sjelden glad.» Nei, glad har ikke dikteren vært,
dertil har han kjent menneskene for godt. Allerede det første vers gir
tiden, — en barsk tid hvor en voldsom død kunde ramme hvert øieblikk:
Før inn du går
skal du se dig om
og skotte du skal*
til alle dører.
Uvisst er å vite
hvor uvenn sitter
og venter i din vei.
Man får inntrykk av et samfund hvor formene for omgang nøie skulde
overholdes. Man skal være klok og taus og lytte mere enn tale. Det ad-
vares sterkt mot for megen drikk — nordboens evige last. Og i dette dikt
taler for første gang nordboens hjemmekjærhet, — selv det fattigste hjem
[-] [-]
er bedre enn å måtte ty til fremmede:
Eget bo Eget bo
er bedre enn å tigge, er bedre enn å tigge,
hver er mann i sitt hus. hver er mann i sitt hus.
Bare to geiter Blodig blir hjertet
og en tauraftet stue i den som bede skal
er dog bedre enn bønn. om mat til hvert et mål.
Til slutt munner Håvamål ut i den visdom at det som det gjelder om,
er eftermælet. Gods tapes, frender og en selv dør og glemmes; men efter-
mærlet lever.
I Vafprudnismal (Vaftrudnes ord) prøver Odin sin kløkt mot jotnen
Vaftrudne og er like ved å komme farefullt til kort, men redder sig ved
list. Diktets dypere innhold er gjennem beretning om guders og jotners liv
å gi et billede av den kamp mellem ondt og godt som aldri hører op.
I Grimnismal, hvor Odin i Grimnis skikkelse blir fanget og pint av den
drukne kong Geirød, gis atter billeder av gudeverdenen. Mere fengslende
for oss enn disse dikte er det livfulle Skirnismål — diktet om Frøis kjær-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
