Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Edda-kvadene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
12 NORRØN DIKTNING
kall»). Diktet er i sjelden grad vellykket, direkte i sin beretning, anskuelig
og likefremt som et folkeeventyr — hvortil det også har avgitt stoff — og
fylt av en ekte norsk djerv humor. Det er en lystig eventyrstemning, en
festlig komikk i slutningssituasjonen med den forelskede Trym og den for-
klædde Tor som tross sin vrede og sin forklædning med veldig appetitt
fortærer alt som kommer i hans nærhet, og den slu Loke som behendig
søker å dekke de dumheter Tor gjør. — Kraft og humor er det også i
Lokasenna (Loketrette), hvor Loke i Ægirs gilde håner gudene, inntil Tor
jager ham bort. I det tilhørende prosastykke fortelles om hvordan Loke
fanges og bindes. — I Alvismål overlister Tor dvergen Alvis og i Baldrs
draumar rådspør Odin en volve om de varsler som truer med Bal-
ders død.
Til de mest fengslende av denne gruppe av Edda-kvadene hører Rigs-
pula (Rigs sagn). Under navnet Rig gjester Heimdal — som det alltid
har vært gudenes skikk i alle lands diktning — menneskene og kommer
til trellens, bondens og høvdingens hus. Diktets idé er å skildre stendenes
oprinnelse og å forherlige kongedømmet. Dets kunstneriske verdi ligger i
den sikre og intime skildring av de hjem Heimdal gjester og de mennesker
han der treffer. Et skarpt blikk har sett og fastholdt billedene av de to
barn Trell og Jarl. Slik ser Trell ut:
Han tok til å vokse
og trivdes vel.
På hendene hadde han
skrukket hud
og krøkne knoer.
Svære fingrer
og stygt ansikt,
lutende rygg
og lange hæler.
Og se så motsetningen i skildringen av barnet Jarl:
En gutt fødte mor Lyst var håret
i silke ham svøpte, og kinnene klare,
øste med vann øiet var hvast
og kalte ham Jarl. som hos ørneungen.
Hyndluljöd inneholder et slektsregister og er for oss uten synderlig
kunstnerisk interesse. Desto større verdi har så Vølundarkvida som står
på grensen mellem gudediktene og heltekvadene. Sagnet om Vølund smed
er vidt utbredt, det finnes endog i fransk middelalder-diktning. Det er
felles germansk, men det norske Vølundkvad er den eneste bevarte poetiske
utformning. Den innledende fortelling om de tre kvinner i svaneham er
et tilskudd av den norske dikter. Det oprinnelige sagn omfatter bare be-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
