Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Religiøs poesi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RELIGIØS POESI 37
péiske katolske tankegang, som også gjenfinnes f. eks. i de islandske og
norske homilier, gjenspeiles i denne poesi. Det nye svermeriske religiøse
følelsesliv som skapes ved Bernhard av Clairvaux’s og andres virke, når
også Norden. Den nye diktning bevarer i det vesentlige den gamle form,
sig selv både til gagn og skade. Den kunde ikke overvinne tradisjonen.
Men ved å fastholde den gamle form, har den nye diktning fått en ut-
preget norrøn skikkelse. Først litt efter litt trenger det nye stoff sig så
sterkt inn at de gamle former bøies, kirkepoesien øver sin innflytelse,
salmene befrir rytmen, gjør versene lettere, øker bruken av enderim, der
kommer noe higende og stigende i diktenes form, det er gotikken som
gjør sig gjeldende.
Det blev legender som blev den religiøse diktnings stoff i norrøn
religiøs diktning, i poesi og prosa, — det religiøse drama, som var så over-
ordentlig yndet ute i Europa, manglet Norge ytre betingelser for å kunne
få omplantet. De praktfulle latinske salmer og hymner, som er den ka-
tolske kirkes skjønneste skatt, har også fylt norske kirker fra den tid landet
fikk et rikere og festligere kirkeliv og påvirket diktningen ved sin ånd
og følelses rikdom.
Man kan hos overgangsskaldene iaktta hvordan katolske forestillinger
erobret kvadet og fortrengte den gamle billedverden. I Arnor Jarleskalds
kvad er utviklingen nådd lengere enn hos Sigvat og Toraren. I Arnors
diktning møter vi St. Mikael, den helgen som overalt var gjenstand for
dikternes opmerksomhet og som kom til
å spille en slik fremtredende rolle i norsk
kirkelig kunst. Han er den store høvding
— Sante Mikael på sin hvite hest som står
Kristus bi på dommens dag. Ennu dypere
inn i katolsk tankegang enn Arnor når
den islandske lovsigemann Markus Skeg-
gjasson, en dyp ånd og en stor skald. I
hans arvedråpa over Erik Eiegod ser vi
gjennem alle de gamle former hele mid-
delalderens brokete religiøse verden. I
dette kvad er kongen først og fremst den
gode kristen, pilegrimen, korsfareren,
kirkebyggeren.
Men først efter at kirken hadde nådd
å festne sin makt og å omgi sig med prakt
og rikdom i gudstjenesten, som ikke bare
, : Å Olav den Helliges dåp.
var et ytre virkemiddel, men et vidnes- Efter billede på alterskapet i Enkøping.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
