Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Ættesagaene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
58 NORRØN DIKTNING
i forholdet til konen. Men i mange år holder han sønnene i tømme, og
de lyder hans råd. Riktig glad i disse sønnene er han ikke — den han
holder av, er Høskuld, den sønn han har med medkonen Hrodny. De
andre sønnene er — sagaen sier det aldri direkte, tvert imot, det kytes
svært av dem, men det føles allikevel — de er alle undermålsmenn hvor
det gjelder kløkt. Ikke minst den berømte Skarphedin. Av ham gir sagaen
et eiendommelig, effektfullt og usympatisk billede. Man ser ham livaktig
med det smale ansikt og det kalde flir. Han er modig, dumdristig, en
idrettsmann uten like, et sportsmenneske. Men dum. Hans giftige be-
merkninger røber ondskap, men ikke intelligens. Og de gjør ikke stort
klokere inntrykk de andre sønnene. En ytterst uheldig rolle spiller de på
sin Norges-ferd, og det krav de reiser mot Tråin efter at de var kommet
tilbake til Island, skal ikke kaste mere glans over deres ferd. Og de blir
det letteste bytte for den listige Mørd da han vil narre dem til å drepe
Høskuld Hvitenesgode, de går i den grad i enhver felle at det virker lite
troverdig; drapet på Høskuld, som fører til mordbranden på Bergtorshval,
er så meningsløst, så uten all fornuft, at man fristes til å tro at det her
i sagafortellingen er falt bort et forklarende moment.
Sagaens siste avsnitt forteller om brand-saken på Alltinget, om Kåre
Sølmundssons hevn — med det innskutte parti om Brjånsstriden (slaget
ved Clontarf) hvor femten av mennene fra mordbranden faller — og om det
endelige forlik mellem Kåre og Flose. I dette siste avsnitt er det at sagaen
drar frem den henrivende komiske figur Bjørn i Mörk. Avsnittets hoved-
person er Kåre Sølmundsson, tegnet med få linjer, en høisinnet, klok og
djerv mann.
I Egil Skallagrimssons saga foregår den største del av handlingen uten-
for Island. Om islandske ættestrider forteller sagaen lite, den stridbare
Egil levde i fred med sine naboer. Sagaens første avsnitt forteller om
Kveldulv og dennes sønn Skallagrim og slektens strid i Norge med Harald
Hårfagre. Sagaen er en typisk slektssaga, den søker lite utenfor denne
ene slekt. Den stiller dramatisk op mot hverandre to typer av slekten, de
vakre, lyssinnede ærgjerrige og praktelskende, og de stygge, barske be-
gavede og slektssnevre. Kveldulvs annen sønn, Torolv er av de lyse og
vakre; mens faren og broren Skallagrim intet syn har utenfor slekten og
slektens vel, ser Torolv Haralds storhet, forstår at her tar en ny tid fatt
og tjener gjerne kongen som hirdmann. Men nettop han som vil søke å
binde slekten til kongen, blir årsak til striden. Harald har vel aldri hatt
tiltro til en sønn av Kveldulv og ser med mistro på Torolvs makt, venne-
sælhet og praktlyst. Han lytter villig til alle onde rykter, leder personlig
et overfall på Torolv og dreper ham. Dermed er den mest uforsonlige
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
