Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Snorre Sturlasson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SNORRE 81
utviklingen altfor lenge siden hadde ført til eneherredømme for én ætt
i Norge og annetsteds.
I disse år vinner Snorre navn som skald. Men man har inntrykk av
at han ikke har vært sett på som en av’de store skalder. Han diktet de
tapte kvad til kong Sverre og kong Inge, til Håkon Galen og dennes svenske
hustru, fru Kristin. Bare få verslinjer er bevart av disse kvad. Samtidig
steg hans makt, og i 1215 blev han valgt til lovsigemann. Han prøver sig
frem, snart forsiktig, snart dristig, frem og tilbake. Han løser sig ut av
Odde-partiet og kommer i strid med Sæmund Jonsson, men knytter ikke
avgjørende nye forbindelser. Det er usikkerhet over hans ferd fra hans
første skritt til det siste.
Han hadde lenge tenkt på en Norges-ferd, og i 1218 vil han dra. Hans
grunner kan ha vært mange — først og fremst den at en Norgesferd gjorde
de alle. Men han må ha følt sig særlig draget. Tidlig blev han fengslet
av landets historie, og kongeættens saga er tatt til å spøke i hans fantasi.
Det var å fortelle om det han selv drømte — en ætt som tar enemakten
i et rike. Og det er klart at han har lengtet efter å se det land og å møte
menn av den ætt som optok ham slik. Så er det kommet politikk til, han
har villet styrke sin makt og anseelse gjennem forbindelser med de mektige
i Norge. Men straks han kommer over, kom han inn i vanskeligheter som
til slutt skulde bli skjebnesvangre for ham. For ham som skulde skrive
kongeættens historie og som” selv drømte om å gjøre sig og sin ætt til
herskerætt på Island, skulde det syntes det ene rimelige at han hadde søkt
kongen, ættens fødte førstemann. Hele hans verk skulde jo bli som et
vidnesbyrd om Haraldsættens rett til kongemakten i Norge, uigjenkallelig
festnet ved Olavs helligdom. Men med sin evne til å komme skjevt til det
Brev fra Skule jarl til korbrødrene i Nidaros. Datert 1225.
Pergament. Størrelse 8,5 X 20,5 cm. Ved brevet henger to beskadigede vokssegl. Brevets nedre kant bærer
øvre halvdel av bokstavene i ordet CIROGRAPHVM; det har altså vært utstedt som dobbelt brev.
KE .
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
