Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Snorre Sturlasson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
84 NORRØN DIKTNING
bestemt på å slå til, og leiligheten skaffet Snorres uekte sønn Urøkja, og
Sturla slo til, hårdt og hurtig, og Snorre som ubesluttsom vek unda, blev
fullstendig ydmyket og så sig nødt til å flykte til Norge.
Snorre var bare dårlig orientert i de endrede forhold i Norge, han
sluttet sig igjen til Skule uten å forstå at det var å binde sig til en slagen
mann. Kong Håkon var ingen stor eller merkelig mann, men han var
kold og klarhjernet og utholdende. Det var ham og ikke Skule, som var
politikeren, en dyktig samlende politiker. Han hadde mange forfengelig-
heter, var litt narraktig svak for utenlandsk innflytelse, men han var midt
i alt dette nettop en praktisk mann.
Mens Snorre var i Norge, fikk han bud om at Sturla i striden om
makten på Island var falt i kampen mot den mektige Gissur Torvaldsson.
Snorre blev sterkt grepet av Sturlas død og diktet et vers om ham. Nu
vilde Snorre straks tilbake; men kongen forbød ham å reise. Snorre drog
allikevel. Som kongens lendermann var hans ulydighet åpent brudd med
kongen. Fra det hold kunde han aldri lenger vente skånsel.
Da Snorre kom tilbake til Island og ennu en gang skulde søke å vinne
makten, viste han sig mere vaklende og usikker enn noensinne. Han
vilde være Sturlas hevner, men torde nødig bryte med Gissur. Gissur
Torvaldsson var 15 år gammel blitt gift med Snorres datter Ingebjørg,
men ekteskapet var senere blitt opløst. Han hadde vært i Norge og stod
sig godt hos kongen. På Island hadde han lenge holdt sig unda stridig-
hetene, og det var fra først av Sturlungene som eglet sig inn på ham
og hans ætt, og han hadde det sinn, at var han først krenket, kjente han
ikke tilgivelse, og han blev hårdere og barskere under striden og kjente
til slutt intet hensyn. Han var likeså djerv og pågående som Sturla, men
en langt koldere og klarere hjerne, han hadde den faste, rådsnare, men
vel beherskede vilje som Sturlungene savnet.
I mai 1240 falt Skule. Kong Håkon sendte brev til Gissur og gjorde
ham til sin ombudsmann, og det første hverv kongen gav ham var å sende
Snorre til Norge eller drepe ham. Gissur gikk med det brevet et helt år
før han handlet, ikke fordi han aktet å skåne Snorre, tvert imot, han
ventet på den rette stund til å rydde ham av veien; å fange ham og sende
ham til Norge aktet han ikke. Og det onde forhold mellem ham og Snorre
øket, og den 22. september 1241 overfalt han Reykjaholt og lot Snorre
som hadde gjemt sig i kjelleren, hugge ned. Det var et lite ærefullt drap,
Gissur var ikke ømskinnet når det gjaldt. Men det må huskes, at Sturl-
ungene hadde utfordret Gissur sterkere enn han dem, han hadde meget
å hevne, og striden om makten på Island hadde Snorre yppet sterkere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
