Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sen-middelalderen. 1300—1500 - Innledning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
104 SEN-MIDDELALDEREN
stemt av den vesteuropéiske retning innen denne bevegelse, mens den blev
stort sett uberørt av den i filosofi og historisk forskning vel så verdifulle
byzantinske retning. Norden kom til å tilhøre skolastikken, hvis formelle
ortodoksi var en spissfindig og åndsfattig videnskap, men som allikevel var
den som bevarte forbindelsen med den gresk-romerske tankeverden. Gjen-
nem araberne nådde Aristoteles til Europas universiteter, og skolastikken
optok ham og tumlet i skolastisk form med det erkjennelsesmateriale som
var kjernen i Aristoteles” videnskap. Men gjemt i dette system fant selv-
stendige og originalt tenkende ånder som hadde en ny tids gjæring i sitt
blod, bevart de midler hvormed de kunde nå en friere tenkning og over-
vinne skolastikken.
Ikke bare videnskapen, også diktningen og billedkunsten blev skola-
stikk. Poesien blev system, abstrakte begreper, allegorier og personifika-
sjoner, refleksjon og analyse, den skapte «rosenromanen», den allegoriske
og pedantiske elskovsdiktning. Men også her kjente den sin forbindelse
med antikken, den viste tilbake til Virgil, Ovid og Cicero.
Skolastikkens omfattende makt kan best forståes når man betrakter
middelalderens siste store dikterverk, Dantes «Guddommelige komedie».
Det er et middelalderlig verk, hvori middelalderen går under. Hele dik-
tets system er skolastisk, dets åndelige verden med straff og gjengjeldelse.
Skolastisk er også latin-ånden i det, begeistringen for Virgil og Cicero er
ikke renessanse, men middelalderlig skolastisk latin-kultur. Men i denne
middelalderform koker hett det nye. Selve den religiøse tanke er mildnet,
varmet av den påvirkning Dante hadde mottatt av de fromme og skjønn-
hetsdyrkende fransiskanere. Og i hans diktning optrer ikke allegorien, men
levende samtidige mennesker slik han kjente dem fra Firenzes gater. Det
er den nye by- og borgerkultur som gjør sig gjeldende.
Skolastikken fremkalte selv sin motsetning i mystikken, en rikere og
fruktbarere åndsretning, grunnet, ikke på den systematiske, forstandsmes-
sige tilegnelse, men på den religiøse oplevelse og den personlige hengivelse
i troen. Også mystikken søkte tilbake til den antikke idéverden. Gjennem
tilegnelsen av Platons lære kom der inn i mystikken, særlig i dens tyske
utformning, en panteisme som også fikk rikt uttrykk i dens lyrikk. Bern-
hard av Clairvaux (d. 1153) er mystikkens ypperste franske representant,
i Tyskland mester Eckhardt (d. 1327) og i Norden den hellige Birgitta
i Sverige (1303—1373).
Det blev mystikken som nord for Alpene kom til å sette sitt preg på
kunstens utvikling. Mystikken fortapte sig i betraktning av det guddomme-
lige, i en hengivelse i beskuelsen som gjennem lidelse og smerte skulde føre
til fullkommen forening med Gud. Da lever mystikeren i Gud og Gud i ham.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
