Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sen-middelalderen. 1300—1500 - Innledning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
106 SEN-MIDDELALDEREN
bra far på borgerbilledet. Og til slutt skulde gotikken også stemple dikt-
ningen, lyrikken; den siste utformning av kirkepoesien står i gotisk ånd.
— Også innen lyrikken skapte middelalderen skjønne og blivende
verker, hvorav en flerhet nådde Norden og øvet sin virkning der. Den
kristelige diktning hadde som regel et liturgisk formål og skulde med sin
solo og korsang løfte og forskjønne gudstjenesten. Hymner og åndelige
sanger skaptes tidlig i den kristne menighet. Tekstene blev dels tatt fra det
gamle testamente, Davids salmer vedblev å klinge gjennem hele middel-
alderens poesi, også i Dantes diktning, og bevarte sin makt inn i reforma-
sjonen. Dels var tekstene nydiktning over ord fra det nye testamente.
Av englenes lovsang julenatten, «Ære være Gud i det høieste, fred på
jorden og i menneskene en velbehagelighet», skaptes menighetens første
lovsang, som den katolske kirke gjorde til sin i «Gloria in excelsis» og den
protestantiske til sin i «Alenest Gud i himmerik». Men skaperne av den
latinske hymne med fri dikterisk tekst er Ambrosius (d. ca. 397) og
spanjeren Prudentius (d. ca. 413), og deres gjerning blev fortsatt av andre
religiøse lyrikere gjennem det 4. og 5. århundre. Disse hymner er kildene
til hele middelalderens religiøse poesi.
Ny kraft og styrke vant den kristelige lyrikk i det 10. århundre, da
Notker Balbulus (d. 912) skapte Sekvens-diktningen. Sekvens er oprinne-
lig navnet på den jubel-musikk som fulgte efter messens halleluja, og som
brukte dettes siste bokstav, «a», som eneste tektsunderlag. Notker diktet
selvstendig tekst til sekvensen, og senere blev der til den diktet en rekke
skjønne lyriske sanger. Til de mest kjente hører «Veni sancte spiritus»,
«Dies iræ» og «Stabat mater dolorosa». To originale norske sekvenser for
St. Olav kjennes, begge fra slutningen av det 12. århundre, «Lux illuxit leta-
bunda» og «Postquam
calix Babilonis», — den
første brukt ved Olavs-
festen 29. juli, den annen
ved hver onsdagstjeneste
til helgenens ære. — Sam-
tidig med sekvensen be-
varte hymnene sin første-
plass og en flerhet av de
hymner som nu blev dik-
tet, er i oversettelser gått
over til den protestant-
Krusifiks av messing (for- iske gudstjeneste.
gylt på forsiden) funnet i
Fåberg i Gudbrandsdal. Krusifiks fra Mosviken kirke. Ytterst utbredt gjen-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
