Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sen-middelalderen. 1300—1500 - Folkevisen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FOLKEVISEN 133
gjenkomst, om nøkk og draug, om
alver og haugebonde. Herunder hø-
rer noen av våre, ypperste viser som
«Liti Kjersti», «Villemann og Mag-
nill», «Jomfruva Ingjebjør», «Olav
og Kari». Til disse hører også le-
gendevisene, hos oss særlig viser om
jomfru Maria som «Agnus-dei»; en
enkelt vise «Maria» handler om
Kristus og Maria Magdalena. Halvt
legende-vise er også «Olav og Kari».
Utover disse viser er der en del
dyreviser, «Tor Brynjulv og flugt»,
«Rabnebrydlaup i Kråkelund», og
skjemteviser «Truls med bogjen»,
«Tjovane», «Reven og Nils fiskar».
Utenfor folkevisene faller en meng-
de folkelige viser, alle de som i
Landstads samling går under navnet
| ; M. B. Landstad. (1802—1880).
av «Nyere viser av blandet innhold».
Folkevisene blev diktet i en tid
da ennu det norrøne sprog blev talt
og skrevet. De har gjennemlevd
sprogforandringen, og ikke en ene-
ste en er blitt nedtegnet før old-
norsk ophørte å være sprog i Nor-
ge. Men verseformen bidrog ikke i
liten grad til at gamle former og
ord som ellers var utgått av tale-
sproget, hang igjen i visene. Et stort
og uløst spørsmål er i hvilken grad
den nye diktning selv, i rytme og
billedverden så forskjellig fra den
norrøne, øvet innflytelse på det nor-
røne sprogs utvikling og omform-
ning. At det i disse år undergikk
forandringer er utvilsomt, nettop i
setningsbygning og rytme.
Når folkevisen er ophørt å
være diktning for de høiere stender Jørgen Moe. (1813—1882).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
