Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Humanismen. 1500—1700 - Humanismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HUMANISMEN 143
av de teologiske spørsmål. Den kon-
gelige spissborger fant i Hans Resen
(d. 1638) en mann efter sitt sinn,
viljefast, innskrenket nok til aldri
å ha næret en tvil, hevnlysten og
forfølgelsessyk, riktig en lutheraner
av den art hvorav den lutherske
kirke i Danmark og Norge har frem-
bragt så mange. Kongen og Resen i
samarbeide nådde sitt mål, alt selv-
stendig liv innen kirken blev kvalt
og den humanistiske farvede teologi
blev utryddet.
Så fornyende og befriende som
det 16. århundres videnskap enn var,
brøt selvsagt gammelt og nytt i den;
den empiriske undersøkelse og nøi-
aktige iakttagelse som grunnlag for
den teoretiske spekulasjon kunde
ikke med engang fortrenge de gamle
metoder, astrologi, mystisk spekula-
Titelblad til Kirkeordinantsen av 1537.
sjon, og videnskap elig farvet overtro Ordinatio ecclesiastica regnorum Dania et Norwegiæ
holdt ved siden av den nye forsk- ct Ducatuum Sleswicensis Holtsatiæ ete. Anno
ning. Tyge Brahe var med til å ne eg med
grunnlegge en ny ver densop fatning, vig og Holsten. I det Herrens år 1537.
men han opgav ikke derfor astrologien. Historieforskningen optok med
iver granskning av fortidens minnesmerker, og fortapte sig samtidig i de
mest vidunderlige spekulasjoner for å finne folkeslagenes forbindelse med
Noas sønner.
Humanismen fornyer historieskrivningen i form og ånd. Krønikestilen
opgis, det kunstneriske krav økes, av oldtidens historieskrivere blir Livius
det store forbillede. Det gjaldt ikke alene å gjenspeile historiens liv,
men også å vise dens sammenheng, påvise årsak og virkning til belæring
og efterlevelse. Det blev de historiske verker av Macchiavelli og Guicciar-
dini som skrevet ut fra dette syn, blev mønstrene.
Renessansen hadde vakt en sterk nasjonal følelse, og den preget
også historieskrivningen. Den fordypet sig i fortidsforskning, og forledet
av sin nasjonalbegeistring søkte den å skape en så glimrende nasjonal
fortid som mulig. Det blev historikernes lyst å forfølge folkeslagenes ut-
vikling tilbake til Japhet og Adam. Mellem danske og svenske forskere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
