Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Humanismen. 1500—1700 - Humanismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
152 HUMANISMEN
kretsen var mindre patriotisk stemt,
dens forfatterskap mere blott og bart
videnskapelig, de nasjonale strenger
anslåes sjelden. Vel hadde også denne
krets oplevde hårde tider ved Oslo
brand under syv-årskrigen. Men det var
en ulykke i åpen kamp mot den gamle
krigsfiende Sverige. Her føltes ikke
fremmedåket som skulde kastes bort.
Som den humanistiske bevegelse
i Oslokretsen ikke var særlig utpre-
get nasjonal, så hadde den heller in-
tet folkelig preg. Latinen blev dens
sprog, intet av dens større verker er
skrevet på dansk.
Også her, som i Bergen, inntok
den øverste myndighet, lensherren på
Akershus, den norske stattholder Ak-
sel Gyldenstierne en slags ledende stilling innen kretsen. Han var viden-
skapelig og litterært interessert og støttet med god evne og vilje det
åndelige liv i sitt len.
Biskop Frants Berg.
Den ærverdige eldste i Oslokretsen var superintendenten Frants Berg
(1500—1591), dansk av fødsel, en initiativrik og ivrig human geistlig, en
dyktig og foretaksom skolemann. Her som i Bergen var det skolen de første
lutherske biskoper tok sig særlig av, og under ham og hans efterfølgere
fikk Oslo latinskole stor betydning for dannelsesarbeidet på Østlandet.
Til skolen blev efterhvert knyttet Frants Bergs to svigersønner Rasmus
Hjort, den senere prost i Tønsberg og Jens Nilssønn samt den fruktbare
forfatter Hallvard Gunnarssønn. Som superintendent viste han fasthet og
mildhet, en klok og behersket optreden under arbeidet for å festne den
lutherske lære innen stiftet. På sine gamle dager søkte den ivrige humanist
å få i stand en bokhandel i Oslo, rimeligvis det første, men ganske visst
mislykkede forsøk her i landet.
Frants Bergs sønn Claus Berg (d. 1614) gjør ikke på langt nær det
sympatiske og betydelige inntrykk som faren, en følelse av å være forbi-
gått gjør ham bitter og ubehagelig. Hans betydning ligger i at han som
dekanus ved domkapitlet viste omsorg for stiftets jordebok fra bisp Ey-
steins tid, «Den røde bog».
Den betydeligste personlighet i Oslokretsen var Jens Nilssønn (1538—
1600), rektor ved skolen og senere biskop i Oslo. Han var en virksom
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
