Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Humanismen. 1500—1700 - Arrebo
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ARREBO 173
Hvad hadde han så gjort? Som biskop hadde han vært full av virke-
lyst, ivrig og interessert, årvåken og optatt av det kirkelige liv i hele sitt
umåtelige stift. Overalt vant han aktelse og respekt. Hans brøde bestod
i at han i et bryllup på Hevne
tok del i dansen og lystigheten og
spøkte kanskje litt drøit med by-
fogden, Peder Lauridssønn; i et
barselgilde på Østråt laget han
vers i folkevisestil om samme by-
foged, og i et prestebryllup i Inn-
herad kastet han sin bispekjole,
danset, sang viser og slo på trom-
me. En del folkesnakk er det vel
blitt av det altsammen, og hans
to fiender hyfoged Peder Laurids-
sønn og lensherren Tage Thott
samlet det meste de kunde høre
og la sitt eget til, ryktene øket og
løp vidt om. Arrebo fant det nød-
vendig å reise til Kjøbenhavn og
forsvare sig. Hans venn, kansle-
ren Chr. Friis, rådet ham til å
bringe saken inn for domstolene; SEN sd Gr dr
men under de foreløbige rettsfor-
handlinger tapte Arrebo likevekten og forløp sig i retten. Saken blev
endelig bragt inn for herredagen i Bergen, juli 1622, hvor Christian den
fjerde var til stede. Arrebo har vel stolt på at alt skulde gå godt når han
stod ansikt til ansikt med kongen. Han møtte ikke så vel forberedt som i
sin tid Peder Claussønn, og kongen var alt annet enn nådig. De mange kla-
ger over prestenes liv og levnet kan vel ha irritert ham. Sikkert er det at
kongen gav støtte til en meningsløs hård dom som kom til å lyde på
embeds fortapelse og som blev trykt og kunngjort over begge riker.
Arrebo tydde til Malmø, hvor hans kone hørte hjemme. Der levde
han stille i fattigdom, ensomt og bittert krenket. Først i 1626 lyktes
det hans gamle venner å skaffe ham en stilling som sogneprest i Vording-
borg, hvor han døde 12. mars 1637.
I de ensomme år i Malmø modnedes Arrebos evner som dikter. Noen
stor poet er han ikke, ikke av dem som tross gammel form og fjern tid er
levende i vor bevissthet. Vi søker ham op i litteraturhistorien fordi hans
diktning vidner om nye tiders gjennembrudd. Han er bevisst kunstdikter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
