Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Humanismen. 1500—1700 - Poesien - Dorothea Engelbretsdatter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DOROTHEA ENGELBRETSDATTER 179
ten Claus Hanssønn
Gantzius” klagedikt
over et sneskred —
overalt var der na-
turulykkernok å dik-
te om og overalt del-
tagende prester som
grep leiligheten til
å skrive slette vers.
Blandt alle disse
klagende, gråtende,
sukkende og talent-
løse poeter har en
enkelt vunnet bli-
vende ry, som den
mest tårerike av dem
alle — Dorothea En-
gelbretsdatter (1634
—1716). Hun var
en bergensk preste-
datter og gift med
Ambrosius Harden-
beck, med hvem hun
hadde ni barn. Hun
overlevde mann og
alle ni barn, så hun
hadde sorger nok,
og mange av hennes
salmer er skrevet
efter tapet av et
av barna. Men hun
hadde et meget spett
talent og nådde aldri
Dorothea Engelbretsdatter. Født i Bergen 16. januar 1634, død samme-
steds 19. februar 1716.
lenger enn til en flittig dilettantisme i tidens tyske smak. Ufattelig for oss
er denne dames berømmelse, Kingo og Petter Dass hyldet henne, hun blev
regnet med blandt de store salmediktere, og hennes samlinger, «Sjælens
Sang-Offer, Indeholdende Endeel Gudelige Psalmer Tillige med Morgen-
og Aften-Sukke Til hver Dag i Ugen» (1678) og «Andægtige Taare-Offer
for bodfærdige Syndere» (1684) var overmåte populære. Når man vil hevde
at hun kunde skrive vakkert, citerer man gjerne følgende vers:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
