Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ludvig Holberg 1700—1750 - Innledning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
INNLEDNING 13
noe vilt og uberegnelig i Swifts sinn, hans menneskeforakt er uendelig
mørkere og mere tragisk farvet enn Holbergs ironi. Det er aldri den dystre
uhygge, aldri den ville dragning mot det uhyggelige og heslige, aldri det
forbitrede, hatefulle humor i «Niels Klim», som i enkelte avsnitt av «Gul-
livers reiser». Den større dikteriske fantasi har gjort den siste bok til en
evig bok — og i bearbeidet form til en bok for barn hele verden over, fordi
dens billeder er langt mere anskuelige og klart menneskelige enn de i
«Niels Klim». Og Swifts rasende angrep på civilisasjonens ødeleggelse av
menneskeånden er Holberg helt fremmede. Swift var en oprører, en revolu-
sjonær, men i reaksjonær ånd, Holberg var en opdrager og oplysningsånd.
Holbergs samtidige franske litteratur tiltalte ham aldri slik som den
litt eldre. Corneille, Racine, Moliére, Lafontaine tilhører alle en eldre
generasjon, den yngste, Racine, døde 1689. Til denne generasjon hører også
Boileau som levde til 1711. Fénélon, hvis liberalpolitiske roman «Télé-
maque» nok beskjeftiget Holberg, om enn dens politiske tendens var ham
fjern, døde først i 1715.
Den tyske poesi spilte liten rolle for ham, — det vil si, «Haupt- und
Staatsactionerne», de forferdelige, men høist populære tyske tragedier har
gitt ham leilighet til megen spott og glede. Det fornyende litterære liv
som opstod i Tyskland i Holbergs senere leveår og som fortettet sig i stri-
den mellem Schweizerskolen og tragedieforfatteren og estetikeren Gottsched,
fikk ingen betydning for Holberg. Om Klopstocks «Messias», hvis tre
første sanger kom ut i 1748, hadde han bare den hånende bemerkning at
han ikke kunde forstå noe av det.
Holberg var samtidig med de store åndelige begivenheter, men ikke
mindre samtidig med de store politiske. Han oplevde å se Europa omfor-
met og den politiske makt flyttet. Han var interessert tilskuer til begiven-
heter som den store nordiske krig som førte til Karl den tolvtes fall og
Sveriges tap av sin stormaktsstilling, mens Russland steg frem av kaos og
blev en stormakt under Peter den store, som Holberg beundret fremfor
alle andre. Han oplevde Stuartenes fall og Vilhelm den tredjes tronbe-
stigelse og de begivenheter som gjorde England til den første verdensmakt.
Han oplevde den spanske arvefølgekrig og Ludvig den fjortendes synkende
anseelse og Frankrikes tilbakegang som stormakt, og fulgte de store krigs-
begivenheter med spent opmerksomhet og opspilt fantasi og var grepet
av det feltherrery som ombølget navn som Marlborough og prins Eugen.
Og i senere år oplevde han at Preussen i Fredrik den annen fikk en hersker
som hevet dette land til en stormakt og i hvem Holberg, om han hadde
kunnet følge hans videre skjebne, kanskje likesom Voltaire, vilde ha funnet
mønstret på en enevoldsfyrste.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
