Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KOMEDIENE 81
en stand, — en stand som våkner. Han er bonde og alt han føler, tenker
og ser, er merket av hans bondegjerning, av hans liv og hans arbeide med
jorden under åpen himmel.
Ingen figur Holberg har skapt, er så dikterisk følt, ingen bærer så
sterke spor av å være blitt til av inspirasjon, av dunkle og dypt bevegede
kunstnerkrefter. Som oftest er hos Holberg inspirasjonen klar og lett å
efterspore, figuren er sett med kloke, fulliåpne øine, hans forstand har
overfaret den trekk for trekk. Jeppe er blitt til i de hete stunder. Den
ubevisste kunstneriske medvirken har gjort skikkelsen mangfoldig. Mange
og dunkle strømmer løp sammen for å gi Jeppe blod. Figuren blev langt
større enn Holberg hadde tenkt sig, da han tok fatt på Biedermanns
anekdote.
Hvad han først hadde ment å lage var en bondevariasjon av borger-
komedien om kannestøperen. Sett en bonde på baronens plass, skal vi se
hvor komisk — og skadelig — han ter sig. Og for å øke komikken og
fordi det var forutsetningen for handlingen i anekdoten, måtte bonden
. gjøres så ynkelig og fordrukken som mulig. Det skulde ikke være det
minste forsvar for Jeppe — som det intet var for mester Herman.
Men Holberg kunde ikke stanse her. Det måtte øieblikkelig, fordi han
før hadde vært inne på det samme, slå ned i ham, — hvordan er Jeppe
blitt slik? Holberg kom fra et land hvor bonden var fri og selvstendig —
«en adelsmand i mignature». Han var selv av bondeætt og hans far, bonde-
gutten, var blitt officer. Uavlatelig måtte forskjellen i bondens kår i Norge
og Danmark stå ham for øie. Hvordan var den danske bonde blitt slik?
Engang før hadde Holberg sagt grunnen, og den gang uten forbehold,
fogden og degnen, presten og baronen hadde mishandlet Jeppe til det han
var. Denne gang var han forsiktig, han angrep ikke baronen, han nevnte
ikke presten. Han holdt sig til ridefogden og degnen som representanter
for det samfund som har underkuet Jeppe, og overlot til oss selv å gå til
presten og baronen og spørre hvordan degnen og ridefogden tør våge?
Jeppe blev i all sin forkommenhet, tross drikk og ynkelighet, et langt
klokere og verdifullere menneske enn kannestøperen. Mester Herman er
en narr som vil være borgermester. Jeppe kan nok når han er full, skryte
litt i all uskyldighet, men han tenker ikke et øieblikk på å bli mere enn
han er. Han er naiv nok til å bøie sig for meget vektige argumenter og
la sig innbille at han er baronen; men Herman lar sig innbille sitt bor-
germesterskap av forfengelighet, Jeppe sitt baroniskap av naivitet. Jeppe
er som baron langt farligere enn Herman som borgermester. Herman søker
å gjøre det best mulige og å være en rettferdig borgermester. Jeppe, først
sikker på at han er baron, blir rå og brutal, han husker dypt i sitt sinn
6—11.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
