- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 2. Fra Holberg til Wergeland /
171

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Holberg til Wergeland. 1750—1820 - Johan Herman Wessel

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

JOHAN HERMAN WESSEL

171

Efter den høitidelige dom i «Smeden og Bageren», full av juridisk

resonnement, følger i knappest mulig form det henrivende komiske og

overmåte usentimentale billede:

Den Bager græd Guds jammerlig,
Da man ham førte væk.

Og derefter den strenge ganske logiske moral:

Beredt til Døden altid vær!
Den kommer, naar du mindst den tænker nær.

Det er i disse knappe vendinger, hvori komikken uttømmes i et

situasjonsbillede eller en sidebemerkning, at hans mesterskap feirer sine

triumfer. I «Mosters Pølser» hvor frakteren roper til ferjemannen:
du til Fanden med dine Hundepølser hen», slutter fortellingen:
Den Anden
Gik Fanden ei til Fanden;

Deels i sit Hiem, deels i sin Baad
Han selv dem aad.

Og hele Goethes lidenskapelige, men i sin slutningseffekt unek-
telig litt vanskelige skuespill «Stella», som Wessel intet forstod av
og skrev en lang parodi over, innesluttet han i et par linjer som gjør
det vanskelig for en landsmann av Wessel å møte Goethes drama

med alvor: Du nylig græd, nu skal du lee: —

En Kone hadde han, og dertil Een giør tre.

Det er i det hele tatt ikke få hipp til samtidig diktning; hvor
han fant noe som han syntes var unaturlig eller overdrevent, slo han
ned. I Ewalds «Fiskerne» heter det:

Han sadler dristig Havet op
Saasnart hans Hjerte lyster.

Wessel erklærer i «Den Druknende» at det skal han nok gjøre
DEE Jeg praler ei; men kan ei dølge,
Jeg den vil agte for en Nar,
Som ikke mig den Ret vil vederfares lade,
At jeg min Formand overgaaet har.
Betænk! jeg sadler en Najade.

— Et av Wessels siste dikte var det spøkefullt-alvorlige dikt til
Baggesen, som nu tok til å vinne ry som Danmarks største dikter,

«gåe

Wessels

og som forenet noe av Wessels og av Ewalds ånd og var en beundrer spaserstokk.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:49:37 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/2/0173.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free