Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Holberg til Wergeland. 1750—1820 - Claus Fasting
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
178 FRA HOLBERG TIL WERGELAND
Brun ikke forstå, — at man samtidig kunde være from og ha de idéer
Fasting hadde. Det var hel støpning i Fasting, klarhet, hans meninger var
ham dyrebare og han stod inne for dem både i skrift og i sitt liv. Det var
et dypt alvor i ham, og han eide et uavhengig mot, men han var minst
av alt irreligiøs. Han hadde likesom Holberg opgitt ytterverkene, dogmene
og annen likegyldighet, og holdt sig til kjernen, en stille, inderlig og
personlig fromhet, preget av en trosopfatning som var hans egen og kom
ingen annen ved.
Det er Fastings bedrift som mann og skribent at han omsvøpsfritt be-
kjenner sine meninger, politiske, religiøse, filosofiske og litterære i en by
som Bergen, hvor han har forargelsen like innpå sig. Og han gjør det
med så meget talent at de kan ikke annet enn å lytte til ham.
Hans økonomiske forhold i Bergen var overmåte dårlige Han som
var nøisomheten selv, og til det ytterste rettskaffen i pengeaffærer, kunde
ikke leve av hvad han tjente som privatlærer, og så sig nødt til å stifte
gjeld. Under slike forhold er det at han i 1778 begynner utgivelsen av
«Provinzialblade», et lite ukeblad, ikke mere enn et halvt oktavark om
uken. Det er fremfor alt et kunnskapsspredende tidsskrift, dets hoved-
innhold er historiske småskildringer, biografier og anekdoter, geografiske
og naturvidenskapelige oplysninger, kritiske artikler, av og til et dikt og
en sjelden gang en og annen moralsk betraktning i gammel tidsskriftstil.
Det nye og betydningsfulle er det kunnskapsmeddelende stoff, slik det er
stilt sammen for å tjene Fastings meninger og oplysningsarbeide. Fri-
sinn og fordomsfrihet preger hvert eneste stykke, leseren mottar kunnskap,
men blir samtidig påvirket av en livsopfatning. Hans prosa er fri og klar
og lett, enkel og av en fornem nøkternhet. Mange av artiklene har en
sterk underklang av ironi, og stundom er der ikke liten bitterhet i ironien.
Voltaire og Montesquieu beundrer han, og Holberg er den som har bestemt
hans litterære tone. «Mentors Reiser eller om den almindelige og private
Lyksalighed», et fragment hvori skildres en filosofs reiser omkring jorden
for å søke efter lykken, har minnelser både fra «Candide» og «Niels
Klim». Tross den kjølige og rolige stil Fasting holder, klinger det varme
under og stundom kan der komme lidenskap i hans ironi som i lovtalen
over «Dumhed».
Men denne tone tiltalte ikke bergenserne, og det skulde ikke hjelpe at
Fasting holdt sin egen ortografi, skrev av for af, K for Ch, og borgerne fant
det blasfemisk når han skrev Kristus for Christus. Han blev stemplet
som fritenker, og fra biskop Brun og hans krets gikk parolen ut på at han
var en farlig mann. Og da Fasting som rådmann og aktor i politisaker
med uforstyrret mot hevdet lov og rett selv om det gjaldt byens mektige
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
