Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Holberg til Wergeland. 1750—1820 - Tiden efter 1814
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
214 FRA HOLBERG TIL WERGELAND
biskop Claus Pavels, hvis dagbøker tross deres spissborgerlige småpjatt er
av stor interesse, skrev dårlige leilighetsdikte; Christiane Koren («moer
Koren») yder sitt kvinnelige bidrag med dårlige rimerier og små dra-
matiske forsøk; hennes dagbøker (1808—15) har adskillig verdi; Hans
Riddervold rimet som de andre. De
fleste av tidens rimere trekker sig
til hell for dem selv og andre efter
hvert ut av diktervirksomheten, an-
dre fortsetter og kommer bare ved
det at de fortsetter til å spille en
rolle i tidens fattige åndelige liv.
Conrad Nicolai Schwach (1793
—1860) spilte en virkelig rolle i ti-
dens litterære liv, og hvor talentløs
han enn er som dikter, gjør han det
med en viss rette med sin ivrige in-
teresse, sin utgivervirksomhet og sin
åpenmunnethet. Han levde som sak-
fører i Oslo, senere. i Arendal, inntil
han i 1836 blev stiftsoverrettsassessor
i Trondheim, hvor han grundig van-
trivdes. I 1848 flyttet han til Skien
som sorenskriver i Nedre Telemark.
Herman Foss, f. i Bergen 17. sept. 1790, 1 så
pg gen Av hans dikte er det bare de pa
triotiske og politiske som har noen
verd. Alle de andre, de sukkende og begredelige, er ganske umulige. Han
utgav de to poetiske nyttårsgaver «Nor», som er morsomme, fordi de gir
et billede av tidens yngste diktning. Han oversatte klassiske diktere, særlig
Horats og efterlignet de moderne, særlig Ingemann. Han skulde holdt
sig til Horats, for han hadde en klar praktisk forstand og et sundt humør,
og når han bruker forstanden og humøret, kan han skrive ganske pussige
vers. Men han foretrakk dessverre de sukkende. Hans romanser, for ikke
å nevne hans romansecyklus «Aslaug paa Spangereid», er ubeskrivelige.
Det eneste av disse dikte, som vekker en viss interesse, er det dikt
«Anne Margrethe Andersdatter», som er skrevet over en virkelig be-
givenhet: en fattig kvinne drepte i fortvilelse over sin nød sine barn
og sig selv. Schwach vek ikke tilbake for det realistiske i emnet, og selv
om han utstyrte diktet med en alv som er en «mægtig Mørkets Aand —
Med sælsomt Smiil i underlige Miner», er det alvor i diktet, ikke minst
i slutningsverset:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
