Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Henrik Arnold Wergeland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
58 WERGELANDSTIDEN
I disse to første farser spottes
over menneskelige svakheter. Men
også den lange rekke politiske og
aktuelle farser innleder han i sin
ungdomsdiktning. Den første er
«Phantasmer, efter Ravnekrogs-
Poetens Manuscript» (1829). Styk-
kets emne er «Torvslaget» 17. mai
1829, hvori Wergeland hadde del-
tatt, og må for helt å forståes leses
med tidshistorisk kommentar. For-
uten politikk inneholder de et vilt
angrep på Johan Ludvig Heiberg
og opstiller som motsetning Wessel
og Ewald. Den neste aktuelle farse
er «Harlequin Virtuos» (1830)
hvori hans nasjonalbegeistring og
patriotisme for første gang gjør
sig gjeldende. Det er en spott over
småbyens henrykkelse over enhver
fremmed virtuos og over all frem-
Henrik Wergelands «Stella». Frøken Hulda Malthe, med flitter og stas. Det vrimler av
f. 1810, død ugift 1892.
nu nesten uforståelige hentydninger.
Har hans ungdomsfarser mange svakheter, står det ennu dårligere til
med hans øvrige skuespill fra denne tid. Her må man arbeide sig gjen-
nem mange lag av umoden og dårlig dramatikk for å nå inn til den poesi
de gjemmer. «Opium», skuespill i tre akter (skrevet 1828, først trykt 1830)
er et høi-romantisk skuespill, hvori tre opiumspiller bestemmer handlingen.
Tre av kong Lionels kavalérer har pralet av sin elskov til Sylvia, — «ung
og skjøn, øm og ædel og vittig» heter det om henne i personlisten —,
skjønt de knapt kjenner henne, og nu må de for å redde sitt liv bevise
sin påstand. Den ene av kavalérene dør av skrekk, de to andre får av
Sylvia hver sin pille opium, den tredje pille tar Sylvia selv. Skuespillet
balanserer den hele tid på parodiens rand, men det har scener av plutselig
skjønnhet og besynderlige dristige innfall.
Det interessanteste ligger i selve valget av emne, det er det karakteris-
tiske ved arbeidet, denne optatthet av den fantastiske vanviddsrus som
opiumen gir, dens søvn og dens drøm. Det er ekte Wergelandsk. I rusens
vanvidd sier selv kongesmigreren sannheten. Og hovedscenen, den hvorfor
skuespillet er skrevet, er Sylvias elskovs- og himmelfantasier under opiums-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
