- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 3. Wergelandstiden og det nasjonale gjennembrudd /
178

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det nasjonal-romantiske gjennembrudd. 1845—1855 - Tiden

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

178 DET NASJONAL-ROMANTISKE GJENNEMBRUDD

Den første i Europa som er sig
fullt og klart bevisst denne side av den
romantiske bevegelse, slik at hans ar-
beide i dens tjeneste får den almen-
betydning at man kan bruke det ut-
trykk at han litterært har skapt den,
er tyskeren Johann Gottfried Herder
(1744—1803). Han søkte i all sin
forskning det oprinnelige og det na-
sjonale. Under sitt ophold i Kønigs-
berg hadde han sluttet sig til den uro-
lig, uklart, men heftig søkende Ha-
mann, «der Magus von Norden», og av
ham hadde han hørt slike vekkende
nye ord, som at poesien var menneske-
hetens morsmål, og at røttene til poe-
sien og sproget var sammenfiltret fra
tidens begynnelse. Poesien var ikke et
kunstprodukt, ikke den enkeltes op-
finnelse, men en folkegave, en natur-
kraft. Til den oprinnelige poesi, den som ennu levde på folks tunger, til
folkepoesien måtte man søke tilbake. Derfor måtte man også dyrke det
nasjonale, ikke alene i poesien, men i historien, og hermed fulgte sver-
meriet for gotikken og for det særlig germanske. Den dikter fortjente den
største beundring, som stod det oprinnelige nærmest og i hvis poesi man
sterkest kunde spore utslag av folkeånden, derfor var Shakespeare den
største dikter. Disse idéer forkynte Herder med fornyende styrke, han
manet til fordypelse i det oprinnelige hos menneskeheten og hevder for
første gang de moderne historiske forskningsprinsipper. Men størst be-
tydning for diktningen får hans henvisning til folkets eget liv som dikt-
ningens evige friske kilde ved sine store samlinger «Volkslieder» (1778—79),
inneholdende oversettelser av folkeviser og eldgamle kvad fra alle land,
grønlandske, lapplandske, estiske viser, viser fra Frankrike, England og
Skottland, danske folkeviser og eddakvad, tyske sanger og dikte fra Ossian,

Ole Bornemann Bull, f. i Bergen 5. febr. 1810,
d. på Lysøen ved Bergen 17. aug. 1880.

hvis ekthet han trodde på. Folkevisegranskningen, den nasjonale historie-
skrivning og sprogbevegelse og den nasjonalromantiske diktning kan føres
tilbake til Herders virke.

Det er denne romantiske bevegelse, den dypeste og sterkeste og mest
omfattende i hele romantikken, som når Norge i 50-årene. Overalt gjør
den nye hjemlige følelse sig gjeldende, i maleriet, i musikken, i scene-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 25 00:44:58 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/3/0180.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free