- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 3. Wergelandstiden og det nasjonale gjennembrudd /
185

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det nasjonal-romantiske gjennembrudd. 1845—1855 - Ivar Andreas Aasen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

IVAR AASEN 185

Egset, Volda. Rett overfor hovedbygningen sees gavlen av det Aarflotske boktrykkeri.

Volda, og i lensmann Aarflots bibliotek fant han de bøker han trengte,
og den unge Sivert Aarflot (død allerede 1836) blev hans gode venn. Og
han våget sig snart videre og sa op sin lærerpost og henvendte sig til prost
Thoresen på Herøy som tok unge skolelærere til sig og underviste dem.
Dit kom han i 1833. Her, ved et avgjørende skille, viser Aasens eiendom-
melige selvstendighet sig. Prosten vilde hjelpe ham frem til å studere,
men Aasen avslo. Hans grunner var mange, han nevner dem selv, han
syntes han var blitt for gammel, at det blev for dyrt, og at fremtiden blev
for usikker. To grunner synes å ha veid mest — denne «hvor tungt og
vanskeligt det vilde være for En af saa ringe Stand at omdanne sig saa
aldeles» og den annen: «Den Tanke svævede for mig at forsøge, hvor vidt
man kunde bringe det i Kundskab uden at have studeret, at man desmere
kunde virke til Almuens Oplysning, jo nærmere man stod den samme, og
at man med Dannelse over sin Stand vilde være æret og anseet, men i det
modsatte Tilfælde ikke.» Her røbet han på engang noe av det sterkeste og
noe av svakheten i sin karakter. Han vilde bli en selvlært mann, en lærd
bonde med sin selvstendige opgave — som for øvrig ennu stod uklar for
ham. Hans gjerning skulde være vidd den stand han tilhørte, og innen den
skulde han vinne anseelse. Han var samtidig redd for å bli sett over hodet,
for ikke å kunne hevde sig om han søkte å trenge inn i «Embedsmands-
Kulturen», han visste hvor svært det var, og han vilde ikke la sig <om-
danne». Men denne følelse utartet op gjennem årene til en uvilje og trang-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 25 00:44:58 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/3/0187.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free