Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det nasjonal-romantiske gjennembrudd. 1845—1855 - Moltke Moe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
200 DET NASJONAL-ROMANTISKE GJENNEMBRUDD
som finnes i forskjellige hefter av tidsskriftet «Edda» for årene 1914,
15 og 17.
Hans medarbeider under arbeidet med å redigere eventyrene var i
mange år Anders Krogvig (1880—1924). Også han eide den dype innfor-
livelse i eventyrenes ånd og tone og det mest dyptgående og omfattende
kjennskap til den tid hvori eventyrene blev nedtegnet, og dens menn. Om
den måte hvorpå han i enkelte av de utgaver han har redigert, har ført
sproget over til dialektene, har det stått sterk strid. Og særlig har striden
stått skarp om den måte hvorpå han har omarbeidet Asbjørnsens innlednin-
ger og rammer til «Norske Huldre-eventyr og Folkesagn». Men det må sies,
at skulde først en slik omarbeidclse finne sted, kunde den ikke være
foretatt med større pietet og sikrere stilfølelse. Sine kunnskaper om den
tid hvori eventyrene blev nedtegnet, har han særlig nedlagt i den utmerkede
innledning til «Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe
til P. Chr. Asbjørnsen og’andre». (1915.)
Et vidnesbyrd om den sterke interesse for det norske folkeliv er også
Eilert Sundts virksomhet som samfundsreformator, folkeopdrager og for-
fatter. Eilert Sundt (1817—75) var teologisk kandidat og kom som lærer
ved tukthuset i nær forbindelse med fantene og fattet stor interesse for
deres liv. Han fikk et stipendium for å studere dem nærmere, og senere
blev hans virksomhet utvidet til å omfatte studiet av den fattige befolk-
nings livsvilkår over hele landet. Han var ustanselig og utrettelig på reise,
full av håp om å skulle hjelpe og opdra, varmhjertet og lysttroende, nok
naiv på mange måter, men ikke slik at han søkte å skildre det han så
lysere enn det var. Tvert imot malte han det med mørke farver for der-
igjennem å vekke opmerksomheten. Han kunde være strengt revsende, men
alltid med den sikreste tro på opdragelsens og oplysningens makt. Hans
meget omfattende forfatterskap har sin styrke i iakttagelsenes rikdom, og
hans skrifter, hvoriblandt «Dødeligheten i Norge» (1855), «Sædeligheds-
tilstanden i Norge» (1857), «Ædruelighedstilstanden i Norge» (1859) og
«Renlighedstilstanden i Norge» gav støtet til en rekke betydningsfulle sosiale
reformer. I 1864 stiftet han Kristiania Arbeidersamfund, hvis formann
han var inntil han i 1870 blev utnevnt til sogneprest i Eidsvoll. —
— I all denne nasjonalbegeistrede stemning er det en enkelt bevegelse
som bryter imot, og som skulde avdekke at det var onder i landet som
ikke lot sig helbrede med nasjonalromantikk. Bevegelsen hadde sitt utspring
i fremmede forhold, men slo så fort rot i de hjemlige og grep så sterkt
om sig, at den straks røbet at under idyllen gjemtes sosiale forhold, ulyk-
kelige og nedverdigende og farlige for det hele folks liv. Det var «Thrani-
terbevegelsen».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
