Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det nasjonal-romantiske gjennembrudd. 1845—1855 - Hans Henrik Schreiber Schulze - Harald Meltzer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SCHULZE OG MELTZER 211
ler, og med utgangspunkt i Thackerays bok om snobbene en rekke skild-
ringer «De norske Snobber». Men det er hans skisser og folkelivsskildringer
som har verdi. Hans korte skisser om fiskernes og bøndenes liv er skrevet
med en friskhet og naturlighet og ut fra et åpent mottagelig sinn og et
godt humør, som gjør dem vel verd å lese den dag i dag. Det er bevegelse
i hans fortellemåte, skapt av den virkelighet han gjengir. Det er vær og
himmel og hav i hans Lofotskildringer, skjønt alt er jevnt og enkelt fortalt,
og det intet malende er i hans stil. Og skissene fra Solør har sterk og
frisk lukt av skog, tømmer og kaffe. Det er gode og kraftige folkelivs-
billeder i «Fløderne og Kaffemarte», «32 Graders Kulde», «Paa Tømmer-
mærkning», «Solør og Solungen», og enkelte av novellene som «Kari Bak-
ken», «Brødrene» og «Kont-Ola» peker fremover til våre dagers hjemstavns-
diktning, til Aanrud og Jacob B. Bull. —
— I 1849 henvendte bokhandler C. A. Dybwad som det år skulde
starte et nytt og moderne dagblad, «Christiania-Posten» med C. Arntzen
og F. Vibe og senere Ludv. Kr. Daae som redaktører, sig til yngste politi-
fullmektig ved Oslo politikammer og bad ham levere bladet medde-
lelser fra politiet. Den unge fullmektig som aldri hadde tenkt på noen
litterær virksomhet, svarte ja og begynte straks å levere små notiser. De
første var riktig dårlig skrevet, klossete og ubehjelpelige. Men det var i
dem overraskende glimt av iakttagelsesevne, av sans for folkelivets humor,
av evne til å gjengi det muntlige i replikken og med et par streker å
tegne en figur.
Mens Harald Meltzer skrev sine notiser, opdaget han sig selv som for-
fatter. Hittil hadde han vært jurist og en ivrig selskapsmann og intet annet.
Han var født i Bergen 1814 og hadde dovnet sig som skolegutt og student.
Som politifullmektig viste han en forbløffende evne til å komme de mange-
artede mennesker som han hadde på den annen side skranken, inn på livet,
til å få dem til å tale ut og være fortrolige. Og alt han hørte og så, bet
sig fast i ham, han åpenbarte en levende sans for typer og utvidet sitt
kjennskap til disse mennesker og forhold gjennem streiftog i byen. Det
hemmet ham besynderlig lite at han var bergenser, han fikk like snart tak
i den østlandske type som i den vestlandske og gjengav med ferdighet
østlandssproget. Han er en mester i den hurtige figurtegning, i det snare
riss, de er fulle av liv og bevegelse og er realistisk tydelige. Han er ofte
følsom, men aldri sentimental, humørfylt, men overdriver sjelden det
komiske. Han har i sin tegning av folketyper lært meget av Asbjørnsen,
men utviklet selvstendig sin egenartede evne.
Så lenge han holdt sig til en utvidet form for skisser gikk det utmerket.
«Smaa Næringskilder i og omkring Christiania» er fortrinlig fortalt med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
