Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Camilla Collett
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
CAMILLA COLLETT 29
og over sin forspilte ungdom, og i hennes uophørlige strid med en liden-
skap hun ikke kunde overvinne. Collett hadde her bruk for hele sin sjels-
styrke, sin klokskap, sin harmoniske, fine, varsomme og ømme personlighet.
Han visste han var den annen, og han krevde aldri større rett enn å være
den som støttet og styrket henne, hennes beste og mest trofaste venn. Hans
tålmodighet og kjærlighet blev allerede
fra forlovelsesdagene av satt på den yt-
terste prøve, men sviktet aldri. Hans bre-
ver røber den mest beundringsverdige
forståelse av hennes naturell og hans var-
somme og kloke evne til å støtte henne.
Og ennu sværere måtte det være i det
daglige liv hvor han ikke kunde møte
hennes klager og utålmodighet med vel
gjennemtenkte brever. Han reddet hen-
nes lidenskap og lidelse og sjelelige kraft
over i et stort forfatterskap. Hvad disse
tiårs oprivende sjelepleie kostet ham,
bærer enkelte av hans brever og opteg-
nelser bud om. De som stod ham nær, camilla Collett. Malt av faren i 1881.
mente det kostet ham livet.
Jonas Collett førte sin vakre begavede hustru inn i Kristianias sel-
skapsliv, hvor hun i kraft av sin personlighet og sin manns stilling kom
til å innta en fremtredende plass, den første i byens dameverden, om-
talt og beundret, innflytelsesrik og meget betydende. I alle henseender
rammet Colletts død i 1851 henne ubarmhjertig hårdt, der satt hun igjen
som en fattig enke med 4 små sønner. En enke kunde ikke lenger være
med i noen selskapsverden og minst av alt være dens midtpunkt, hun
hadde å trekke sig tilbake til sin fattige ensomhet og fra nu av la livet
gå sig forbi. Fru Collett som aldri kunde bøie sig for skjebnens tunge
slag, like så lidt som hun kunde finne sig i den minste motgang, følte sig
forbitret, klaget, raste, uforsonlig mot livet uten å se sig om og spørre
hvad andel hun selv hadde i sin skjebne. «En Enkes Lod og i vort Land!
Dette endnu!» Og hun utbryter med forbitrelse: «Trinnet fra at være
Fru Bureauchef eller Fru Professorinde N. N. til Enkefru do. danner en
Overgang, hvorimod det berømte tarpeiske Spring maaskee ikke har andet
forud end næst lidt mere malerisk Effekt den unegtelig betydelig kortere
Proces.»
I de første år efter at hun er blitt enke, er det at hun skriver «Amt-
mandens Døtre» — «et Skrig, mit Livs længe tilbageholdte». Romanen er
i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
